Rettshjelp med egenandel

juridisk bistand, rettshjelpsloven, egenandel for rettshjelp, gratis rettshjelp, behovsprøvd rettshjelp, rettshjelp uten behovsprøving, inntektsgrenser, formuesgrenser, rettferdig rettssystem, økonomisk tilgang til rettssystemet, rettshjelpssats, fri sakførsel, fritt rettsråd, rettshjelpsmottaker, juridisk assistanse, rettshjelpsbistand, statlig finansiert rettshjelp, sivile saker, rettigheter i rettssystemet, tilgang til rettssystemet, likhet for loven, økonomisk lettelse, juridiske tjenester, bistand etter rettshjelpsloven, rettshjelpssystemet

Rettshjelpsloven gir rettledning når det gjelder hvem som har krav på gratis eller subsidiert juridisk assistanse i sivile saker. Ordningen finansieres av staten og er avgjørende for å sikre like muligheter til å få tilgang til rettssystemet. En viktig skillelinje i loven er behovsprøvd rettshjelp versus rettshjelp uten behovsprøving.

Behovsprøvd rettshjelp og egenandel

I saker hvor behovsprøvd rettshjelp gis, blir bistanden innvilget dersom søkeren har en inntekt og formue som ligger under bestemte økonomiske grenser. For de som får behovsprøvd rettshjelp, er det en egenandel som skal betales. Egenandelen varierer avhengig av typen rettshjelp.

  • Ved rettshjelp utenfor domstolene, også kjent som “fritt rettsråd,” skal rettshjelpsmottakeren betale en egenandel som tilsvarer den offentlige rettshjelpssatsen.
  • I saker som involverer domstoler eller visse domstolslignende organer, kjent som “fri sakførsel,” skal rettshjelpsmottakeren betale en egenandel på 25 prosent av kostnadene, men aldri mer enn åtte ganger rettshjelpssatsen.
  • Personer med en bruttoinntekt under 100 000 kroner er unntatt fra å betale egenandel.

Dette systemet bidrar til å sørge for at de som har noe å bidra med økonomisk, deltar i kostnadene ved rettshjelpen. Samtidig gir det økonomisk lettelse til de som ikke har muligheten til å dekke slike utgifter.

Rettshjelp uten behovsprøving

I kontrast til behovsprøvd rettshjelp er det saker hvor det gis rettshjelp uten behovsprøving. Her blir rettshjelp innvilget uavhengig av søkerens inntekt og formue. I slike saker er det ingen egenandel som påløper for rettshjelpsmottakeren.

Denne tilnærmingen gjør det mulig for enkeltpersoner å søke om juridisk bistand uten å bekymre seg for sin økonomiske situasjon. Dette er spesielt viktig i saker hvor rettferdighet og likhet i rettssystemet skal opprettholdes.

Tilskudd til Spesialiserte Rettshjelptiltak

tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, organisatorisk rettshjelp, rettferdighet for sårbare grupper, målrettet juridisk bistand, rettshjelp for vanskeligstilte, rettspolitisk påvirkning, søknadsbasert rettshjelp, rettighetsorientert arbeid, tilgjengelig juridisk hjelp, Sivilrettsforvaltningens rolle, rettferdighetssikring, sårbare individer og juridisk bistand, samfunnsrettferdighet, økonomisk tilskudd til rettshjelp, organisasjoner for særskilte grupper, rettslig veiledning, rettighetsbasert tilnærming, juridisk beskyttelse, rettferdig rettssystem, målrettet rettshjelp, juridisk hjelp for sårbare, tilskuddsordning og rettferdighet, rettssystemets tilgjengelighet, rettssikkerhet for sårbare, rettshjelp og advokat, sosial rettferdighet, rettshjelptiltak og sårbarhet, organisasjoner for rettferdighet, juridisk støtte for utsatte grupper.

Organisasjoner som gir rettshjelp til spesielt sårbare grupper og individer i ekstra utfordrende situasjoner, har muligheten til å søke om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak. Dette tilskuddet kan brukes både til juridisk bistand for de som faller inn under målgruppen og til arbeid med rettspolitikk som er rettet mot målgruppen. Ordningen er åpen og basert på søknad, og ansvaret for ordningen ligger hos Sivilrettsforvaltningen.

Formålet med tilskuddet til spesielle rettshjelptiltak er å skape kostnadseffektive rettshjelptjenester som er skreddersydd for de mest sårbare gruppene og individene i kritiske situasjoner. Målet er å senke terskelen for å søke juridisk hjelp, da det ofte kan oppfattes som høyt for denne gruppen.

Tilskuddet dekker både juridisk bistand for de som er en del av målgruppen og rettspolitisk arbeid som er rettet mot denne målgruppen. Ordningen er åpen og basert på søknad, og ble offisielt fastsatt som en forskrift i desember 2020.

Fristen for å søke om tilskudd for året 2023 utløp den 1. desember 2022.

Søknader med nødvendige vedlegg kan sendes til post@sivilrett.no. Vennligst merk e-posten med “Søknad om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak”.

For mer informasjon om hva søknaden skal inneholde, henviser vi til § 6 i forskriften om tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

De som mottar tilskudd må årlig rapportere i samsvar med krav og frister angitt i tilskuddsbrevene fra Sivilrettsforvaltningen.

Fristen for å rapportere er satt til 1. april hvert år.

I tråd med statens økonomiregelverk er det et krav at tilskuddsordninger skal evalueres for å vurdere om midlene tildelt av Stortinget oppnår målene for ordningen. Oxford Research har evaluert og utarbeidet en rapport om tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak. Denne rapporten gir en inngående analyse av hvordan ordningen fungerer og dens innvirkning.

Ring oss