Stykkpriser i utlendingssaker: En nærmere titt på arbeidsfordeling og honorering

utlendingssaker, stykkpriser, asylsaker, familierett, utlendingsnemnda, salæroppgave, stykkprisforskriften, fylkesmannen, rettshjelp, klage, samboerskap, selvstendige søkere, Justisdepartementet, tildelingsbrev, UDIs saksbehandlingssystem, utvisningssaker, salærfastsettelse, faktisk arbeid, beskrivelse, tidsangivelse

I utlendingssaker er det viktig å være klar over de separate stykkprisene som gjelder for ulike typer arbeid knyttet til søknad, klage og personlig fremmøte i utlendingsnemnda. Når det gjelder arbeid for utlendingsnemnda, inkluderer det forberedelser før møtet, selve møtet og eventuelt etterarbeid. Det er imidlertid viktig å merke seg at utformingen av selve klagen har sin egen stykkpris.

Når det gjelder asylsaker, skal stykkprisen dekke hele familien samlet, uavhengig av om ett eller flere familiemedlemmer har egne grunnlag for asylsøknaden. I familiesaker utvides stykkprissatsen imidlertid med én time for ektefelle/registrert partner/samboer og ytterligere én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. Det er viktig å merke seg at for å bli ansett som samboere, må to parter (uavhengig av kjønn) over 18 år ha bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år og ha intensjoner om å fortsette samlivet. I tillegg er det et krav om at ingen av partene er gift, i henhold til utlendingsforskriften. Barn over 18 år anses som selvstendige søkere, og bistand til hvert slikt barn honoreres med en egen stykkpris.

Det er viktig å merke seg at stykkprisforskriften ikke kommer til anvendelse ved begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak eller når en utlending som har søkt asyl, klager over å ha fått innvilget bare arbeids- eller oppholdstillatelse. Dette er angitt i Justisdepartementets rundskriv G-2005-12 om fri rettshjelp pkt. 5.3.

Når det gjelder salæroppgaven, må den inneholde en beskrivelse av det faktiske utførte arbeidet og tidspunktet for dette. I forbindelse med funksjonelle endringer i UDIs saksbehandlingssystem fra desember 2005, vil tildelingsbrevet tydelig indikere hvilken bestemmelse i stykkprisforskriften som skal brukes for å honorere saken. Det vil være tilstrekkelig å legge ved en kopi av tildelingsbrevet fra UDI, sammen med eventuelle beslutninger om utsatt iverksettelse. I familiesaker skal det vedlegges tildelingsbrev til alle familiemedlemmer, og i utvisningssaker skal varselet om utvisning fra UDI også legges ved. Disse opplysningene er av avgjørende betydning for at fylkesmannen, som salærfastsettende myndighet, kan vurdere salæroppgaven på en tilfredsstillende måte i henhold til salærforskriften § 5, og er en forutsetning for at salæroppgaven kan bli honorert.

Hvem er kvalifisert for fri rettshjelp?

rettshjelp, fri rettshjelp, økonomiske grenser, inntektskrav, formueskrav, juridisk bistand, rettshjelpsberettigelse, rettshjelpskvalifikasjoner, alternativ juridisk hjelp, forsikringsdekning, medlemskap i organisasjoner, offentlig veiledning, rettshjelpsalternativer, inntektsgrenser, formuesgrenser, advokatbistand, rettshjelpskriterier, rettssak hjelp, rettferdig rettshjelp, rettshjelpsmuligheter, fri rettshjelp krav, rettshjelp søknadsprosess, rettshjelpsdokumentasjon, likningsverdi, formuevurdering, rettshjelps unntak, juridisk hjelp økonomi, rettshjelp og inntektsbegrensninger, juridisk rettferdighet, advokat og rettshjelp.

Spørsmålet om hvem som er berettiget til fri rettshjelp, og når behovet for juridisk bistand kan dekkes på alternative måter, er av vesentlig betydning. Retten til fri rettshjelp er et viktig prinsipp i vår rettsstat, men det er ikke en universell rettighet. Faktorer som forsikringsdekning, medlemskap i organisasjoner, og tilgjengeligheten av offentlig informasjon og veiledning spiller inn.

Dersom du allerede har en forsikring som dekker kostnadene knyttet til juridisk bistand, eller om du er medlem av en forening som påtar seg slike utgifter, vil du normalt ikke kunne få fri rettshjelp. Det samme prinsippet gjelder hvis det offentlige kan tilby deg informasjon og veiledning angående saken du søker fri rettshjelp for. I slike situasjoner oppfordres du til å benytte deg av de tilgjengelige alternative ordningene.

Inntekts- og formuesgrensene er også avgjørende faktorer for å avgjøre retten til fri rettshjelp. For ulike sakstyper er det fastsatte økonomiske grenser som må overholdes:

  • For enslige: Maksimal årsinntekt på 350 000 kroner og maksimal nettoformue på 150 000 kroner.
  • For ektepar og andre som lever sammen: Maksimal samlet årsinntekt på 540 000 kroner og maksimal nettoformue på 150 000 kroner.

Grunnlaget for vurderingen er årlig bruttoinntekt. Inntekt som ikke er skattepliktig, skal ikke tas med i beregningsgrunnlaget. Du må oppgi økonomisk informasjon i et eget erklæringsskjema og støtte denne opp med relevante dokumenter som skatteoppgjør, lønnsslipper eller NAV-utbetalingsbilag.

Når det gjelder større formuesverdier som bolig, fritidsbolig, bil og fritidsbåt, er likningsverdien fra siste skattemelding avgjørende. Formue som inkluderer egen bolig eller driftsmidler blir normalt unntatt fra vurderingen av formuesgrensen.

Det er verdt å merke seg at selv om inntekten og formuen din overskrider de fastsatte grensene, kan det i visse unntakstilfeller likevel være mulig å få fri rettshjelp dersom kostnadene for juridisk bistand er betydelige i forhold til din økonomiske situasjon. Dette understreker behovet for en individuell og rettferdig tilnærming til spørsmålet om fri rettshjelp.

Forståelse av salærforskriften § 4: Hvem som fastsetter salæret

Salærforskriften, Fastsettelse av Salæret, Offentlig forsvarer, Aktor, Straffesak, Advokat, Fornærmede, Prosessfullmektig, Benefisert sak, Sakkyndig, Sivil sak, Rettshjelp, Forvaltningsorgan, Statsforvalter, Anke, Tingrett, Lagmannsrett, Feilbehandling, Salærkrav, Påtalemyndighet, Politimester, Rettssystem, Rettergangsskritt, Hovedsak, Domstol

Salærforskriften § 4 presenterer reglene rundt hvem som har ansvar for å fastsette salæret i forskjellige rettssituasjoner. Dette blogginnlegget vil gi en inngående forståelse av disse reglene og deres betydning.

Når det kommer til tjenestegjøring som offentlig forsvarer eller aktor i en straffesak, som advokat for fornærmede, som prosessfullmektig i en benefisert sak eller som sakkyndig i en straffesak eller sivil sak, er det den retten som har behandlet saken som har ansvaret for å fastsette salæret.

Det oppstår imidlertid et annet scenario hvis det er holdt rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har hatt hovedsaken. I slike tilfeller vil det være den retten som har hatt det spesifikke rettergangsskrittet arbeidsoppgaven gjelder, som skal fastsette og utbetale salæret for dette.

I saker etter lov om fri rettshjelp, er det forvaltningsorganet som innvilget fri rettshjelp som fastsetter salæret. Der advokaten eller rettshjelperen selv har innvilget rettshjelpen i saker med fritt rettsråd, vil det likevel være statsforvalteren som fastsetter salæret.

I en sak som omhandlet anke over tingrettens avslag på krav om salær i en straffesak, kom lagmannsretten til at kravet opprinnelig var feilbehandlet. Dette illustrerer hvordan feiloppfatninger om salærfastsetting kan oppstå og at forståelsen av reglene er avgjørende.

For sakkyndige som gjør tjeneste for påtalemyndigheten, vil det være politimesteren som fastsetter salæret.

Rettshjelp i Norge: En Ny Modell for Økonomisk Behovsprøving

Prop. 124 L (2022 –2023) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), rettshjelp, Norge, økonomisk behovsprøving, juridisk bistand, Rettshjelputvalget, bruttoinntekt, nettoformue, forsørgerbyrde, gjeldsbelastning, beregningsgrunnlag, rettshjelploven, fri rettshjelp, bunnfradrag, rettssikkerhet, rettferdighet, skattemelding, formue, boligverdi, renteutgifter, usikret gjeld, samboere, ektefeller, felles økonomi, barnetrygd, folketrygdens grunnbeløp, juridisk rådgivning, lovforslag, rettshjelpsordning, sosial støtte, rettslig veiledning

I et samfunn hvor rettferdighet og rettssikkerhet er grunnleggende verdier, er tilgang til juridisk bistand essensielt. I Norge har vi en ordning med fri rettshjelp, som skal sikre at personer med begrensede økonomiske ressurser får tilgang til juridisk bistand. Nylig har det blitt foreslått endringer i rettshjelploven for å modernisere og forbedre denne ordningen. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på Rettshjelputvalgets forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving.

Hva er Økonomisk Behovsprøving?

Økonomisk behovsprøving er en prosess hvor en persons økonomiske situasjon vurderes for å avgjøre om de kvalifiserer for fri rettshjelp. Dette inkluderer en vurdering av inntekt, formue, forsørgerbyrde og gjeldsbelastning.

En Ny Beregningsmodell

Rettshjelputvalget (Prop. 124 L (2022 –2023) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) foreslår en ny modell for beregning av økonomisk behovsprøving. Modellen tar utgangspunkt i søkerens betalingsevne, hvor bruttoinntekt og nettoformue vurderes samlet. I tillegg tar den hensyn til forsørgerbyrde og gjeldsbelastning. Formelen for beregningsgrunnlaget er som følger:

Beregningsgrunnlag = bruttoinntekt + 0,5 * (nettoformue – bunnfradrag) – 0,5 * folketrygdens grunnbeløp * antall hjemmeboende barn under 18 år – renteutgifter til usikret gjeld dersom negativ nettoformue.

Bruttoinntekt som Utgangspunkt

Utvalget foreslår at bruttoinntekt skal være utgangspunktet for beregningsgrunnlaget. Dette er fordi bruttoinntekt er en lett identifiserbar størrelse, og det er enklere å verifisere inntekten gjennom skattemeldinger. Videre argumenterer utvalget for at bruttoinntekt bør ha dobbelt så stor betydning som formue i beregningen av betalingsevne.

Formue og Bunnfradrag

Utvalget foreslår at positiv nettoformue skal inngå i beregningsgrunnlaget med et bunnfradrag. Dette innebærer at verdien av egen bolig og annen realkapital skal inngå i nettoformuen, og at bolig verdsettes til markedsverdi. Det foreslås et bunnfradrag på nettoformuen som er høyere for boligeiere enn for andre.

Fradrag for Forsørgelse av Barn

Det foreslås et fradrag på en halv ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert hjemmeboende barn under 18 år, begrenset tilinntil fire barn. Dette forslaget tar hensyn til de ekstra utgiftene som er forbundet med å forsørge barn. Selv om foreldre med hjemmeboende barn mottar barnetrygd, dekker ikke dette alle utgiftene. Utvalget understreker viktigheten av å beskytte barn fra negative effekter av foreldrenes behov for juridisk bistand.

Fradrag for Renteutgifter på Usikret Gjeld

For personer med usikret gjeld, foreslår utvalget at det skal gis fradrag for renteutgifter knyttet til gjeld som ikke kan innfris ved salg av formuesobjekter. Dette vil ha stor betydning for personer med høye renteutgifter på usikret gjeld, selv om det generelt vil ha liten innvirkning på sammensetningen av gruppen som kvalifiserer for rettshjelp.

Vurdering av Ektefeller og Samboere med Felles Økonomi

Når det gjelder ektefeller og samboere som lever med felles økonomi, foreslår utvalget at deres økonomi skal vurderes samlet. Dette er fordi det å være to om utgiftene utgjør en betydelig besparelse. Utvalget foreslår at bruttoinntektene og nettoformuen til begge parter legges sammen når grunnlaget skal beregnes, og at de får felles forsørgerfradrag.

Avsluttende tanker

Rettshjelputvalgets forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving representerer en modernisering av rettshjelpsordningen i Norge. Ved å ta hensyn til både inntekt, formue, forsørgerbyrde og gjeldsbelastning, søker forslaget å sikre at de som trenger juridisk bistand mest, har tilgang til det. Dette er et skritt i riktig retning for å styrke rettssikkerheten og rettferdigheten i det norske samfunnet.

Rettshjelputvalgets Mandat og Mål for Rettferdig Rettshjelp

rettshjelp, Rettshjelputvalget, rettferdighet, juridisk bistand, sosial støtte, rettssikkerhet, fri rettshjelp, inntektsgrenser, tidlig inngripen, rettsliggjøring, rettshjelpsordning, effektivitet, kostnadskontroll, rettshjelpsbehov, velferd, rettshjelpskostnader, rettshjelpsreform, rettshjelp i Norge, internasjonale standarder, rettshjelp og rettferdighet, rettshjelpsmandat, rettshjelp og samfunnsutvikling, rettshjelp og økonomi, juridisk støtte, rettshjelp og rettigheter, rettshjelp og plikter, rettshjelpsutvalg, rettshjelpsekspertise, rettshjelp og kvalitet, rettshjelpsorganisering

Prop. 124 L (2022 –2023)
Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) – Endringer i rettshjelploven (ny modell for økonomisk behovsprøving)

Rettshjelp er en bærebjelke i ethvert rettferdig samfunn. Det er gjennom rettshjelp at borgere kan ivareta sine rettigheter og plikter. Spesielt for de mest ressurssvake gruppene, er tilgang til juridisk bistand avgjørende. I denne artikkelen skal vi utforske Rettshjelputvalgets arbeid og de utfordringene dagens rettshjelpsordning står overfor.

Rettshjelputvalget: En Nøkkelrolle

Rettshjelputvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 12. oktober 2018. Utvalget består av eksperter fra ulike fagfelt, inkludert jus, kriminologi, helseforskning og advokatvirksomhet. Utvalget har som mål å gjennomgå og forbedre ordningen for fri rettshjelp.

Utfordringer og Behov for Endring

Det er flere utfordringer knyttet til dagens rettshjelpsordning. For det første har inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp ikke blitt justert siden 2009. Dette har ført til at færre kvalifiserer for rettshjelp, og ordningens funksjon som sosial støtte er svekket. For det andre er inntektsgrensene ikke graderte, noe som kan skape skjevheter i styrkeforholdet mellom to parter som økonomisk sett er like, men som befinner seg på hver sin side av inntektsgrensen. Videre er det en økning i rettsliggjøring og økonomiske forskjeller i samfunnet, noe som understreker behovet for å kartlegge rettshjelpsbehovet i befolkningen.

Tidlig Inngripen: En Nødvendighet

En annen utfordring er at andelen av rettshjelpskostnader som går til tiltak på tidlige stadier er mindre enn tidligere. Det er viktig at rettshjelpsordningen legger til rette for at saker kan løses på et tidlig stadium. Dette kan ofte føre til raskere prosesser, mer fordelaktige løsninger, og være mindre ressurs- og kostnadskrevende enn full hovedforhandling.

Rettshjelputvalgets Mandat: Veien Videre

Rettshjelputvalget har fått i oppdrag å utrede hvordan rettshjelpsordningen bør organiseres for å være best mulig rustet til å oppnå rettssikkerhet for den enkelte. Dette inkluderer å vurdere hvordan midlene som er tilgjengelige for rettshjelp kan benyttes på en mest mulig effektiv måte. Utvalget skal også se på ansvarsfordelingen mellom aktørene med budsjettansvar for rettshjelp og sektoren som belaster ordningen, for å sikre en effektiv bruk av midler og kontroll med kostnadsutvikling.

Fokus på Rettferdighet og Effektivitet

Det er essensielt at rettshjelpsordningen er rettferdig, målrettet og effektiv. Dette innebærer at ordningen må tilpasses samfunnsutviklingen og borgernes behov. Det er også viktig å anerkjenne at rettshjelpsordningen har en dualistisk natur; den fungerer både som en rettssikkerhetsmekanisme og som en sosial støtteordning. Balansen mellom disse to aspektene må opprettholdes for å sikre at ordningen er rettferdig og tilgjengelig for de som trenger det mest.

Internasjonalt Perspektiv

Det er også verdt å merke seg at internasjonale konvensjonsorganer har hatt kritiske merknader til den norske ordningen med fri rettshjelp. Dette understreker viktigheten av å sikre at den norske rettshjelpsordningen er i tråd med internasjonale standarder og beste praksis.

Ring oss