rettshjelploven

Kan du søke om fri rettshjelp etter avsluttet rettssak?

av
Fri rettshjelp, Etterbevilling av fri rettshjelp, Inntekts- og formuesgrenser, Rettshjelploven, Juridisk bistand, Økonomiske vilkår, Dispensasjon, Forholdsmessighet, Rettssak, Advokathjelp, Rettssystem, Økonomisk situasjon, Rettigheter, Rettsavgjørelse, Rettssakskostnader, Rettsråd, Søknad om fri rettshjelp, Rettshjelpsordning, Juridisk rådgivning, Fritt rettsråd, Økonomisk behov, Inntektsoverskridelse, Formueoverskridelse, Rettslig bistand.

Saken er ferdig behandlet i retten og jeg ligger rett over grensen for fri sakførsel, kan jeg likevel søke om fri rettshjelp?

Du har kanskje nettopp avsluttet en rettssak og lurer på om du kan søke om fri rettshjelp, selv om inntekten din overskrider grensen for fri sakførsel. Det er viktig å være klar over at selv om en sak er ferdig behandlet i retten, kan det fortsatt være muligheter for å søke om fri rettshjelp etterpå.

I henhold til Rettshjelploven § 6, kan fri rettshjelp gis også etter at den aktuelle saken er ferdigbehandlet. Dette betyr at selv om du har fått en rettsavgjørelse og saken er avsluttet, kan du fremdeles søke om fri rettshjelp hvis visse vilkår er oppfylt.

Ifølge Rettshjelploven § 16, 2. ledd, kan søknad om fri sakførsel innvilges for enkelte typer saker der inntekt og formue er under bestemte grenser fastsatt av departementet. Dette inkluderer saker som omhandler barneloven, ekteskapsloven, saker om tvangsfullbyrdelse, midlertidig sikring, barnebortføring til Norge, husleieloven og mer.

Det er imidlertid viktig å merke seg Rettshjelploven § 16, 4. ledd, som gir rom for dispensasjon fra inntekts- og formuesgrensene i visse tilfeller. Dette kan skje hvis utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Det er ikke alltid enkelt å få dispensasjon, og utgiftene må være uforholdsmessig store i forhold til økonomien din. Prinsippet om forholdsmessighet vurderer størrelsen på utgiftene opp mot din økonomiske stilling. Jo større inntekts- og formuesoverskridelsen er, desto større må utgiftene være før det er aktuelt å yte fri rettshjelp.

For saker som går for domstolene, som generelt er dyrere enn rettsrådssaker, må utgiftene være betydelige før det blir aktuelt med dispensasjon. I prioriterte stykkprissaker anses ikke utgiftene som betydelige med mindre du kan dokumentere at faktiske timeforbruk er klart utover fastsatt stykkpris.

I saker der de økonomiske vilkårene ikke er oppfylt, må du dokumentere et omfattende behov for nødvendig juridisk bistand før det kan være aktuelt å innvilge fri rettshjelp. Det er alltid en forholdsmessighetsvurdering som foretas.

Det er også verdt å merke seg at formuesgrensen kan fravikes dersom formuen består av egen bolig eller driftsmidler av normal verdi. Myndighetene må imidlertid vurdere om boligen eller driftsmidlene er av normal verdi.

I konklusjonen er svaret på spørsmålet “Kan jeg søke om fri rettshjelp etter at saken er ferdig behandlet i retten, og jeg ligger over inntektsgrensen for fri sakførsel?” Ja, det er mulig å søke om fri rettshjelp selv etter at en sak er avsluttet, men det er viktige forhold og vilkår som må vurderes, inkludert om utgiftene til juridisk bistand er betydelige i forhold til din økonomiske situasjon.

Hva er formålet med rettshjelploven?

av
rettshjelploven, formålsbestemmelse, juridisk bistand, økonomisk evne, fri rettshjelp, personlig betydning, velferdsmessig, nødvendige utgifter, advokatkostnader, rettshjelpordning, tilgjengelighet, økonomisk sårbare, sakstyper, Ot.prp. nr. 91 (2003-2004), Innst. O. nr. 43 (2004-2005), nødvendig juridisk støtte, aktuelle tvister, lovens subsidiære karakter, advokatvalg, bytte advokat, merkostnader, salærforskriften, Justis- og beredskapsdepartementet, veileder, tolkning av bestemmelser, dekning av utgifter, rettshjelpstiltak, personlig situasjon, juridisk rådgivning, fri rettshjelpskrav, rettshjelpartikkel, advokathjelp.

Formålet med rettshjelplovens første ledd er klart: det er å tilby nødvendig bistand til de som ikke har økonomisk kapasitet til å dekke kostnadene knyttet til juridisk rådgivning. Denne bestemmelsen legger vekt på rettshjelpordningens primære formål, nemlig å sikre tilgjengelighet til juridisk støtte for de som er økonomisk sårbare. Men hva innebærer egentlig denne formålsbestemmelsen?

For det første bør det bemerkes at rettshjelploven søker å begrense dekningen til saker av betydelig personlig og velferdsmessig betydning. Det betyr at kun de sakene som direkte berører den enkeltes velferd og personlige situasjon i stor grad skal være omfattet av rettshjelpordningen. For nærmere innsikt i dette, kan man henvise til Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) side 8 flg. og Innst. O. nr. 43 (2004-2005) side 2.

En avgjørende faktor i denne sammenhengen er nødvendigheten av juridisk bistand. Rettshjelpordningen er til for å fylle gapet der en person ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser uten juridisk støtte. Dette betyr at dersom en søker er i stand til å håndtere sine egne anliggender, vil rettshjelp ikke være aktuelt. Videre er det kun aktuelle tvister eller krav som vil bli vurdert for dekning under rettshjelpordningen. Generell rådgivning eller fremtidige potensielle problemstillinger faller ikke inn under denne ordningen.

Det fremgår også av formålsbestemmelsen at saker som kan dekkes av andre tilgjengelige ordninger eller der advokatkostnader kan dekkes på annen måte, ikke vil bli ansett som nødvendige for rettshjelpstiltaket. For ytterligere innsikt i dette spørsmålet, kan man studere punkt 3 om lovens subsidiære karakter.

Videre kan man utlede fra formålsbestemmelsen at det normalt sett ikke vil bli vurdert som nødvendig å dekke kostnadene for mer enn én advokat i en enkelt sak. Personer som har krav på fri rettshjelp har frihet til å velge sin egen advokat, og de kan til og med bytte advokat underveis i saken. Likevel dekkes ikke eventuelle merkostnader ved slike bytter av det offentlige, i henhold til salærforskriften § 12 med kommentarer fra Justis- og beredskapsdepartementets veileder datert 1. januar 2020, samt rundskrivets pkt. 2.10.

Viktigst av alt, formålsbestemmelsen gir en veiledende retning for tolkningen av alle bestemmelser i loven, spesielt når det gjelder spørsmål om omfanget og dekningen av utgifter. Den setter kursen for rettshjelpordningens mål og bidrar til å sikre at rettshjelp blir tilgjengelig for dem som trenger det mest.

Er fri rettshjelp tilgjengelig for både nordmenn og utlendinger?

av
Fri rettshjelp, utlendinger og rettshjelp, fri sakførsel for utlendinger, rettshjelploven, likebehandling av utlendinger, rettshjelp i Norge, Haag-konvensjonen, juridisk representasjon for utlendinger, fritt rettsråd for utlendinger, fri sakførsel konvensjon, ideelle sammenslutninger og rettshjelp, begrensninger i fri rettshjelp, fri rettshjelp for organisasjoner, fri sakførsel for ideelle formål, Høyesteretts fullmakter, EMK og fri sakførsel, utlendinger i rettshjelpssystemet, norske domstoler og rettshjelp, like rettigheter for utlendinger, rettshjelp for utenlandske borgere, juridisk bistand for utlendinger, rettshjelp og internasjonale traktater, rettshjelplovens bestemmelser, rettshjelp og statsforvalteren, fri rettshjelp for ideelle organisasjoner, fritt rettsråd og utenlandske søkere, rettshjelp for minoritetsgrupper, rettshjelp og likebehandling, utlendinger i rettssystemet, rettshjelp og unntak, rettssystemet i Norge og fri rettshjelp, advokathjelp for utlendinger.

Fri rettshjelp er en avgjørende ressurs for de som står overfor rettslige utfordringer og ikke har økonomisk evne til å dekke juridiske kostnader selv. Denne hjelpen er vanligvis forbeholdt fysiske personer, både nordmenn og utlendinger som befinner seg i Norge. Spørsmålet som da oppstår er hvordan systemet håndterer rettshjelp for utlendinger som søker i Norge og hvilke begrensninger som gjelder.

Likebehandling av utlendinger i rettshjelpssystemet

I henhold til rettshjelploven § 4 første ledd, skal rettshjelp normalt kun tildeles fysiske personer. Dette inkluderer både nordmenn og utlendinger som søker rettshjelp i Norge. Utlendinger som søker rettshjelp her, blir behandlet på samme vis som personer bosatt i landet. Søknadene deres blir vurdert etter de generelle reglene for fri rettshjelp, med en likebehandlingspraksis som strekker seg over landegrensene.

Fri sakførsel for utlendinger: en internasjonal forpliktelse

Norge har en traktatmessig forpliktelse i henhold til Haag-konvensjonen om den sivile prosess av 1.3.1954 når det gjelder fri sakførsel for utlendinger. Dette innebærer at utlendinger tildeles fri sakførsel etter de samme reglene som norske borgere, uavhengig av om de er bosatt i Norge eller ikke. Konvensjonen sørger for at utlendinger som står overfor rettssaker i Norge, har lik tilgang til juridisk representasjon.

Fritt rettsråd for utlendinger med tilknytning til Norge

Selv om det ikke eksisterer tilsvarende konvensjoner for fritt rettsråd, har praksis vist at søknader fra utlendinger som er bosatt i Norge, blir behandlet på samme måte som for norske statsborgere. Dette forutsetter imidlertid at søkerens problem har en spesiell tilknytning til Norge, og at det er nødvendig å engasjere en advokat her i landet i den aktuelle saken. Dette understrekes av rettshjelploven § 4 annet ledd første punktum.

Begrensninger og unntak

Fri sakførsel kan kun innvilges for saker som behandles av norske domstoler eller forvaltningsorganer, ifølge rettshjelploven § 4 annet ledd annet punktum. Unntak kan gjøres dersom det søkes fritt rettsråd for utenlandske domstoler eller forvaltningsorganer etter reglene i rettshjelploven § 12. Disse unntakene krever spesiell behandling og vilkår.

Fri rettshjelp for ideelle sammenslutninger

Prinsippet om fri rettshjelp for fysiske personer er tydelig. Likevel finnes det situasjoner hvor ideelle sammenslutninger kan søke om fri rettshjelp. Dette inkluderer organisasjoner, foreninger, stiftelser og selskaper med ideelt formål. Slike tilfeller behandles restriktivt, og det kreves spesielle omstendigheter knyttet til sammenslutningen for at fri rettshjelp skal innvilges.

Særskilte grunner for fri sakførsel

Høyesterett har særskilte fullmakter til å innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer når særlige grunner foreligger. Tilsvarende kan Statsforvalteren gjøre dette i henhold til rettshjelploven § 16 tredje ledd jf. EMK. Her er praksis og prosedyrer av stor betydning for å sikre en rettferdig og likebehandlende tilnærming.

Innlevering av arbeidsoppgave – salærforskriften § 5

av
Salærforskriften, Arbeidsoppgave, Innlevering, Frist, Dokumentasjonskrav, Honorering, Justisdepartementet, Utført Arbeid, Salær, Tidsbruk, Forsinkelse, Rettshjelploven, Avsluttet Arbeid, Taushetsplikt, Timelister, Høyesteretts Ankeutvalg, HR-2021-1758-U, LH-2020-84934, Hålogaland Lagmannsrett, Tolking, Salærfastsettende Myndighet, Juridisk Arbeid, Faktisk Medgått Tid, Advokat, Sakkyndig, Godtgjøring

Innlevering av arbeidsoppgaver representerer en viktig prosedyre i det juridiske landskapet, som har en direkte innvirkning på honoreringen av juridisk arbeid. Dette innlegget vil kaste lys over bestemmelsene i salærforskriften § 5 og gir en innsikt i fremgangsmåten, forsinkelser, dokumentasjonskrav og mer.

Arbeidsoppgaver er avgjørende for salærfastsettende myndigheter. Fristen for innlevering av disse er streng, da de skal leveres senest tre måneder etter avsluttet arbeid. Hvis arbeidsoppgaven ikke er levert innen denne fristen, vil den ikke bli honorert, med mindre det er en god grunn til forsinkelsen.

Arbeidsoppgaven bør være så detaljert som mulig, inkludert all relevant informasjon om det utførte arbeidet utenfor rettsmøter. Det er viktig å merke seg at det kun er faktisk medgått tid som skal faktureres.

Dokumentasjonskravet er også ganske omfattende. Salærfastsettende myndighet kan kreve ytterligere dokumentasjon fra den salærberettigede for å vurdere sakens omfang. Hvis salær for tidligere utført arbeid i samme sak er fastsatt og anvist av samme eller annen salærfastsettende myndighet, skal det redegjøres for dette i arbeidsoppgaven.

Spesielle regler gjelder når advokaten eller den sakkyndige bruker en tolk. I disse tilfellene er vedkommende ansvarlig for tolkens godtgjøring, og tolkens regning bør inntas i advokatens arbeidsoppgave og vedlegges ved innsending av oppgaven.

I Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 30. august 2021, HR-2021-1758-U, ble det ytret noen betydningsfulle uttalelser rundt tolkningen av taushetsplikt og timelister. Uttalelsene understreker at fremleggelse av timelister i forbindelse med fremsettelse av salærkrav generelt ikke vil være i strid med advokaters taushetsplikt. Fremleggelse vil derimot støtte og hjelpe til med å kontrollere forsvarers salærkrav.

Når det kommer til begrepet “avsluttet arbeid”, gir LH-2020-84934 fra Hålogaland lagmannsrett en dypere forståelse. I henhold til denne, kan arbeidet som omfattes av bevillingen ikke anses “avsluttet” før lagmannsrettens avgjørelse er rettskraftig.

Til slutt, er det verdt å merke seg at legitimerte utlegg som er nødvendige for å utføre oppdraget, skal tas med i den salærberettigedes arbeidsoppgave. Med hensyn til dette, gir Justisdepartementets tolkningsuttalelse fra 18.06.2001 en veiledning på hvordan minsteøkter skal føres i salæroppgavene.

For å summere opp, gir salærforskriften § 5 klare retningslinjer for innlevering, dokumentasjonskrav, og prosedyrer rundt arbeidsoppgaver. Ved å forstå og følge disse bestemmelsene, vil advokater og sakkyndige kunne sikre en rettferdig og korrekt salærfastsettelse for sitt arbeid.

Rettshjelp i Norge: En Ny Modell for Økonomisk Behovsprøving

av
Prop. 124 L (2022 –2023) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), rettshjelp, Norge, økonomisk behovsprøving, juridisk bistand, Rettshjelputvalget, bruttoinntekt, nettoformue, forsørgerbyrde, gjeldsbelastning, beregningsgrunnlag, rettshjelploven, fri rettshjelp, bunnfradrag, rettssikkerhet, rettferdighet, skattemelding, formue, boligverdi, renteutgifter, usikret gjeld, samboere, ektefeller, felles økonomi, barnetrygd, folketrygdens grunnbeløp, juridisk rådgivning, lovforslag, rettshjelpsordning, sosial støtte, rettslig veiledning

I et samfunn hvor rettferdighet og rettssikkerhet er grunnleggende verdier, er tilgang til juridisk bistand essensielt. I Norge har vi en ordning med fri rettshjelp, som skal sikre at personer med begrensede økonomiske ressurser får tilgang til juridisk bistand. Nylig har det blitt foreslått endringer i rettshjelploven for å modernisere og forbedre denne ordningen. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på Rettshjelputvalgets forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving.

Hva er Økonomisk Behovsprøving?

Økonomisk behovsprøving er en prosess hvor en persons økonomiske situasjon vurderes for å avgjøre om de kvalifiserer for fri rettshjelp. Dette inkluderer en vurdering av inntekt, formue, forsørgerbyrde og gjeldsbelastning.

En Ny Beregningsmodell

Rettshjelputvalget (Prop. 124 L (2022 –2023) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) foreslår en ny modell for beregning av økonomisk behovsprøving. Modellen tar utgangspunkt i søkerens betalingsevne, hvor bruttoinntekt og nettoformue vurderes samlet. I tillegg tar den hensyn til forsørgerbyrde og gjeldsbelastning. Formelen for beregningsgrunnlaget er som følger:

Beregningsgrunnlag = bruttoinntekt + 0,5 * (nettoformue – bunnfradrag) – 0,5 * folketrygdens grunnbeløp * antall hjemmeboende barn under 18 år – renteutgifter til usikret gjeld dersom negativ nettoformue.

Bruttoinntekt som Utgangspunkt

Utvalget foreslår at bruttoinntekt skal være utgangspunktet for beregningsgrunnlaget. Dette er fordi bruttoinntekt er en lett identifiserbar størrelse, og det er enklere å verifisere inntekten gjennom skattemeldinger. Videre argumenterer utvalget for at bruttoinntekt bør ha dobbelt så stor betydning som formue i beregningen av betalingsevne.

Formue og Bunnfradrag

Utvalget foreslår at positiv nettoformue skal inngå i beregningsgrunnlaget med et bunnfradrag. Dette innebærer at verdien av egen bolig og annen realkapital skal inngå i nettoformuen, og at bolig verdsettes til markedsverdi. Det foreslås et bunnfradrag på nettoformuen som er høyere for boligeiere enn for andre.

Fradrag for Forsørgelse av Barn

Det foreslås et fradrag på en halv ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert hjemmeboende barn under 18 år, begrenset tilinntil fire barn. Dette forslaget tar hensyn til de ekstra utgiftene som er forbundet med å forsørge barn. Selv om foreldre med hjemmeboende barn mottar barnetrygd, dekker ikke dette alle utgiftene. Utvalget understreker viktigheten av å beskytte barn fra negative effekter av foreldrenes behov for juridisk bistand.

Fradrag for Renteutgifter på Usikret Gjeld

For personer med usikret gjeld, foreslår utvalget at det skal gis fradrag for renteutgifter knyttet til gjeld som ikke kan innfris ved salg av formuesobjekter. Dette vil ha stor betydning for personer med høye renteutgifter på usikret gjeld, selv om det generelt vil ha liten innvirkning på sammensetningen av gruppen som kvalifiserer for rettshjelp.

Vurdering av Ektefeller og Samboere med Felles Økonomi

Når det gjelder ektefeller og samboere som lever med felles økonomi, foreslår utvalget at deres økonomi skal vurderes samlet. Dette er fordi det å være to om utgiftene utgjør en betydelig besparelse. Utvalget foreslår at bruttoinntektene og nettoformuen til begge parter legges sammen når grunnlaget skal beregnes, og at de får felles forsørgerfradrag.

Avsluttende tanker

Rettshjelputvalgets forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving representerer en modernisering av rettshjelpsordningen i Norge. Ved å ta hensyn til både inntekt, formue, forsørgerbyrde og gjeldsbelastning, søker forslaget å sikre at de som trenger juridisk bistand mest, har tilgang til det. Dette er et skritt i riktig retning for å styrke rettssikkerheten og rettferdigheten i det norske samfunnet.

Rundskriv: Særlig rettshjelptiltak ved feilaktig praktisering av ytelser i EØS-land

av
Fri rettshjelp i mosjøen, rettshjelptiltak, EØS-land, feilaktig ytelser, juridisk støtte, rettigheter ved opphold, fritt rettsråd, økonomisk behovsprøving, økonomisk tap, omgjorte vedtak, særlig rettshjelptiltak, Statsforvalteren i Oslo og Viken, koordinerende advokater, strafforfølgning, midlertidig opphold, Nav, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, pleiepenger, vedtak om stans, avslag på ytelser, rettspolitisk arbeid, rettspraksis, offentlig salærsats, erstatningskrav, søknadsprosess, Justis- og beredskapsdepartementet, rettshjelploven, rettighetsbeskyttelse, norske borgeres ytelser, rettsrådgivning, advokatbistand

En slik feilaktig praktisering har blitt identifisert hos Nav, og som et svar på dette har Justis- og beredskapsdepartementet iverksatt et særlig rettshjelptiltak. Dette tiltaket er rettet mot enkeltpersoner som har blitt berørt av feilpraktiseringen, og det er designet for å sikre deres rettigheter og tilby dem nødvendig juridisk støtte uten behov for økonomisk behovsprøving.

Dette særlige rettshjelptiltaket fokuserer på to hovedområder:

1. Ytelser som er avslått eller feilaktig tilbakekrevd: Personer som har fått vedtak om stans, avslag eller feilaktig tilbakebetaling av ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, på grunn av midlertidig opphold i et annet EØS-land, kan søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. Den økonomiske behovsprøvingen blir ikke anvendt i disse tilfellene, og søkerne er unntatt fra å betale egenandel.

2. Personer med økonomisk tap på grunn av omgjorte vedtak: Personer som har fått omgjort vedtak, helt eller delvis, og som mener å ha et økonomisk tap som følge av dette, kan også søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. På samme måte som ovenfor, gjelder dette uten økonomisk behovsprøving og uten egenandel.

Det er viktig å merke seg at dette tiltaket gjelder uavhengig av eventuell strafforfølgning eller rettshjelp i andre sammenhenger. Ordningen administreres av Statsforvalteren i Oslo og Viken, som oppnevner to koordinerende advokater for å sikre en ensartet og god behandling av sakene.

Ring oss