Rettshjelp: Rettspolitisk engasjement innenfor juridiske rammer

Rettspolitisk arbeid, Advokaters engasjement, Juridiske rammer, Rettshjelpsloven, Rettspolitisk dimensjon, Rettsrådssak, Rettspolitiske implikasjoner, Generelle problemer, Regelendringer, Juridiske saker, Betingelser for engasjement, Rettspolitisk arbeid i praksis, Juridisk utvikling, Samfunnsbidrag, Lovpåvirkning, Advokatrollen, Juridisk påvirkning, Myndighetsoppmerksomhet, Endringer i lover, Begrensninger i rettspolitisk arbeid, Rettssaker og rettspolitikk, Rettspolitiske begrensninger, Advokatetikk, Lovgivning, Juridisk aktivisme.

Innenfor rammene av rettshjelpsloven har advokater en begrenset mulighet til å engasjere seg i rettspolitisk arbeid som går utover den konkrete saken de jobber med. Dette innlegget utforsker denne rettspolitiske dimensjonen av advokaters arbeid og de begrensningene som er pålagt.

Rettspolitisk arbeid i juridiske saker

I henhold til rettshjelpsloven § 14 tredje ledd, kan et rettsråd utvides til å inkludere arbeid av rettspolitisk karakter under visse betingelser. Dette betyr at dersom en advokat i forbindelse med en konkret sak blir oppmerksom på at saken har bredere implikasjoner og berører et generelt problem, kan advokaten få dekket kostnadene knyttet til arbeidet med å rette myndighetenes oppmerksomhet mot dette problemet og eventuelt foreslå endringer i lover eller regler.

Betingelser for rettspolitisk engasjement

For å kunne utføre slikt rettspolitisk arbeid, må visse betingelser være oppfylt. For det første må arbeidet ha sin opprinnelse i en vanlig rettsrådssak. Med andre ord må det være en direkte forbindelse mellom saken som advokaten jobber med og det generelle problemet som ønskes løst.

I tillegg må det rettspolitiske arbeidet ikke utgjøre den dominerende delen av rettsrådet. Det må være en rimelig balanse mellom det arbeidet som kreves for å håndtere den konkrete saken og det arbeidet av rettspolitisk karakter som advokaten ønsker å utføre. Unntak fra denne regelen kan bare gjøres dersom advokaten for eksempel tar opp et problem som har sitt grunnlag i en rekke tidligere saker og dermed har en bredere kontekst.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen om rettspolitisk arbeid skal praktiseres med forsiktighet. Dette betyr at ikke alle saker automatisk gir advokaten rett til å utføre rettspolitisk arbeid. Det må være klare og relevante grunner til å engasjere seg på denne måten, og dette arbeidet må alltid være i tråd med de juridiske rammene som er fastsatt av rettshjelpsloven.

Rundskriv: Særlig rettshjelptiltak ved feilaktig praktisering av ytelser i EØS-land

Fri rettshjelp i mosjøen, rettshjelptiltak, EØS-land, feilaktig ytelser, juridisk støtte, rettigheter ved opphold, fritt rettsråd, økonomisk behovsprøving, økonomisk tap, omgjorte vedtak, særlig rettshjelptiltak, Statsforvalteren i Oslo og Viken, koordinerende advokater, strafforfølgning, midlertidig opphold, Nav, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, pleiepenger, vedtak om stans, avslag på ytelser, rettspolitisk arbeid, rettspraksis, offentlig salærsats, erstatningskrav, søknadsprosess, Justis- og beredskapsdepartementet, rettshjelploven, rettighetsbeskyttelse, norske borgeres ytelser, rettsrådgivning, advokatbistand

En slik feilaktig praktisering har blitt identifisert hos Nav, og som et svar på dette har Justis- og beredskapsdepartementet iverksatt et særlig rettshjelptiltak. Dette tiltaket er rettet mot enkeltpersoner som har blitt berørt av feilpraktiseringen, og det er designet for å sikre deres rettigheter og tilby dem nødvendig juridisk støtte uten behov for økonomisk behovsprøving.

Dette særlige rettshjelptiltaket fokuserer på to hovedområder:

1. Ytelser som er avslått eller feilaktig tilbakekrevd: Personer som har fått vedtak om stans, avslag eller feilaktig tilbakebetaling av ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, på grunn av midlertidig opphold i et annet EØS-land, kan søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. Den økonomiske behovsprøvingen blir ikke anvendt i disse tilfellene, og søkerne er unntatt fra å betale egenandel.

2. Personer med økonomisk tap på grunn av omgjorte vedtak: Personer som har fått omgjort vedtak, helt eller delvis, og som mener å ha et økonomisk tap som følge av dette, kan også søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. På samme måte som ovenfor, gjelder dette uten økonomisk behovsprøving og uten egenandel.

Det er viktig å merke seg at dette tiltaket gjelder uavhengig av eventuell strafforfølgning eller rettshjelp i andre sammenhenger. Ordningen administreres av Statsforvalteren i Oslo og Viken, som oppnevner to koordinerende advokater for å sikre en ensartet og god behandling av sakene.

Ring oss