rettspraksis

Rettshjelp: Stole på råd fra uavhengige advokater

av
Rettshjelp, Uavhengige advokater, Velferdsgoder, Juridisk rådgivning, Rettigheter, Avslag på søknader, Borgeres tillit, Interessekonflikter, Rettspraksis, Tillit til rettshjelp, Anke avgjørelser, Juridiske argumenter, Følelse av frustrasjon, Rettferdighetsbrist, Håndheving av rettigheter, Juridisk kompetanse, Saksbehandling, Ressursbruk, Offentlige organer, Effektivitet, Organisasjoner, Samfunnsnytte, Offentlige tjenester, Rettshjelpsbehov, Rettslig bistand.

Mange borgere vil helst stole på råd fra en uavhengig advokat fremfor råd fra en ansatt i det organet som ofte er deres motpart i saken. Dette poenget blir beskjedent når borgeren til slutt får gjennomslag for sitt syn. Men hva skjer når borgeren tror at saken deres er sterk, og likevel ikke vinner frem? Hva skjer når det viktige velferdsgodet de har jobbet hardt for å kreve, og som de føler seg kvalifisert for, blir avslått?

I slike tilfeller blir behovet for rettshjelp enda tydeligere. Rettshjelp handler ikke bare om å representere borgere i domstolen, men også om å gi dem råd og veiledning når de står overfor komplekse juridiske spørsmål. Det handler om å sørge for at borgerne forstår rettighetene sine og hvordan de kan håndheve dem. Men hvorfor er råd fra uavhengige advokater ofte mer betrodd enn råd fra offentlige organer?

For det første kan uavhengige advokater gi objektiv veiledning uten å ha et interessekonflikt. De er der for å beskytte klientens interesser, og deres råd er ikke påvirket av politiske eller byråkratiske hensyn. Dette gjør det lettere for borgerne å stole på rådene de mottar.

For det andre har uavhengige advokater kompetanse og erfaring innenfor sitt felt. De kan gi juridisk rådgivning basert på kunnskap om gjeldende lover og rettspraksis. Dette gir borgerne tillit til at de får kvalifiserte svar på spørsmålene sine.

Men hva skjer når borgeren har tillit til sitt eget syn på saken og likevel ikke får medhold? Dette er der rettshjelp virkelig kommer til nytte. Rettshjelp kan hjelpe borgeren med å forstå hvorfor saken deres ble avslått og hva de kan gjøre videre. Det gir dem muligheten til å vurdere om de skal anke avgjørelsen og hvordan de kan styrke sitt juridiske argument.

I tillegg kan rettshjelp bidra til å dempe følelsen av frustrasjon og rettferdighetsbrist som kan oppstå når velferdsgoder blir avvist. Borgerne kan føle seg mer trygge på at de har gjort alt som står i deres makt for å forsvare sine rettigheter.

Så selv om borgerne kanskje først stoler på råd fra uavhengige advokater, blir rettshjelp ofte en nødvendighet når de møter avslag på søknader om velferdsgoder. Det gir dem den ekstra støtten de trenger for å forstå og håndheve rettighetene sine, og det gir dem håp om at rettferdighet kan oppnås selv i møte med avslag.

Avkorting i advokatsalær ved forsvarerskifte

av
advokatskifte, Salærforskriften § 12, avkorting av salær, juridisk representasjon, advokatsalær, forsvarerskifte, rettshjelper, fødselspermisjon, Høyesteretts ankeutvalg, HR-2019-1899-U, salærfastsettende myndighet, salærreduksjon, Salærforskriften § 7, skjønnsmessig avkorting, skifte av advokat, HR-2010-1729-U, planlagte permisjoner, juridisk tolkning, rettspraksis, tolkning av Salærforskriften, salærforbehold, permisjon og advokatskifte, økonomiske konsekvenser, rettslig prosess, avkortning i salær, advokatbytte

Å håndtere saker innenfor det juridiske feltet krever presisjon, kompetanse, og nøye oppmerksomhet til detaljer. Dermed har advokater og rettshjelpere en essensiell rolle i den rettslige prosessen. Det er likevel situasjoner hvor en klient kan velge eller bli nødt til å skifte forsvarer, advokat eller rettshjelper. I disse tilfellene kommer Salærforskriften § 12 i spill, som håndterer skifte av forsvarer, advokat eller rettshjelper og konsekvensene for deres salær.

Som en hovedregel skal det foretas en skjønnsmessig avkorting i den nye forsvarers, advokats eller rettshjelpers salær. Dette betyr at salæret til den nye juridiske representanten kan reduseres, basert på en rekke faktorer som retten vil vurdere. Faktorer kan inkludere årsaken til skiftet, arbeidet utført av den forrige representanten, og omfanget av arbeidet som kreves av den nye representanten.

Den salærfastsettende myndighet, som i mange tilfeller vil være retten, er forpliktet til å uttrykkelig reservere seg om at skiftet kan medføre avkorting i den nye forsvarers, advokats eller rettshjelpers salær. Dette forbeholdet må tydelig kommuniseres, slik at alle parter er klar over potensiell avkorting og de økonomiske konsekvensene av et skifte av juridisk representant.

I en tidligere avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg – HR-2019-1899-U – ble det uttalt at retten, dersom det vurderes en reduksjon i advokatens salærkrav i henhold til både Salærforskriften § 7 og § 12, må gi klar instruksjon om hvilken bestemmelse som blir brukt, og knytte sin begrunnelse til denne.

Et interessant aspekt av § 12 er behandlingen av advokatskiftet på grunn av fødselspermisjon. I kjennelse HR-2010-1729-U kom Høyesteretts ankeutvalg til konklusjonen om at § 12 må forstås slik at det som hovedregel ikke gjøres fradrag i salæret når advokatskiftet skjer på grunn av fødselspermisjon. Dette setter en presedens for hvordan fødselspermisjoner vurderes i forhold til andre planlagte permisjoner, og sikrer at advokater ikke straffes økonomisk for å ta ut sin lovfestede permisjon.

Å navigere i reglene om advokatskifte og dets implikasjoner på salærberegning kan være en utfordring. Denne utfordringen understreker viktigheten av å holde seg oppdatert på lovgivning, tolkning av lover, og rettspraksis.

Rundskriv: Særlig rettshjelptiltak ved feilaktig praktisering av ytelser i EØS-land

av
Fri rettshjelp i mosjøen, rettshjelptiltak, EØS-land, feilaktig ytelser, juridisk støtte, rettigheter ved opphold, fritt rettsråd, økonomisk behovsprøving, økonomisk tap, omgjorte vedtak, særlig rettshjelptiltak, Statsforvalteren i Oslo og Viken, koordinerende advokater, strafforfølgning, midlertidig opphold, Nav, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, pleiepenger, vedtak om stans, avslag på ytelser, rettspolitisk arbeid, rettspraksis, offentlig salærsats, erstatningskrav, søknadsprosess, Justis- og beredskapsdepartementet, rettshjelploven, rettighetsbeskyttelse, norske borgeres ytelser, rettsrådgivning, advokatbistand

En slik feilaktig praktisering har blitt identifisert hos Nav, og som et svar på dette har Justis- og beredskapsdepartementet iverksatt et særlig rettshjelptiltak. Dette tiltaket er rettet mot enkeltpersoner som har blitt berørt av feilpraktiseringen, og det er designet for å sikre deres rettigheter og tilby dem nødvendig juridisk støtte uten behov for økonomisk behovsprøving.

Dette særlige rettshjelptiltaket fokuserer på to hovedområder:

1. Ytelser som er avslått eller feilaktig tilbakekrevd: Personer som har fått vedtak om stans, avslag eller feilaktig tilbakebetaling av ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, på grunn av midlertidig opphold i et annet EØS-land, kan søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. Den økonomiske behovsprøvingen blir ikke anvendt i disse tilfellene, og søkerne er unntatt fra å betale egenandel.

2. Personer med økonomisk tap på grunn av omgjorte vedtak: Personer som har fått omgjort vedtak, helt eller delvis, og som mener å ha et økonomisk tap som følge av dette, kan også søke om fritt rettsråd gjennom dette tiltaket. På samme måte som ovenfor, gjelder dette uten økonomisk behovsprøving og uten egenandel.

Det er viktig å merke seg at dette tiltaket gjelder uavhengig av eventuell strafforfølgning eller rettshjelp i andre sammenhenger. Ordningen administreres av Statsforvalteren i Oslo og Viken, som oppnevner to koordinerende advokater for å sikre en ensartet og god behandling av sakene.

Ring oss