I løpet av de siste hundre årene har utviklingen av velferdssystemer vært bemerkelsesverdig, spesielt når det gjelder hjelp til de som mangler tilstrekkelig inntekt. Fra tider med almisser og privat veldedighet har vi nå kommet til et punkt der lovbestemte rettigheter står sentralt. Dagens velferdsordninger i Norge sikrer en rekke essensielle velferdsgoder “fra vugge til grav” for alle landets innbyggere. De fleste av disse godene er også rettighetsfestet, noe som betyr at enhver som oppfyller kvalifikasjonskravene, har rett til å kreve dem gjennom rettssystemet.
Tidligere praksis med å vurdere hvem som var “verdig trengende” har blitt forlatt til fordel for en mer inkluderende tilnærming. I dag er det få grupper som er avhengige av velvilje og barmhjertighet for å få sine grunnleggende behov dekket. I stedet er behovene våre regulert gjennom rettighetslover, og vi har krav på disse velferdsgodene som våre rettmessige rettigheter. Det er ikke lenger nok å bare ha rettigheter, vi må også få dem gjennomført i praksis.
Likevel er likeverdig tilgang til rettslig bistand dessverre ikke alltid en selvfølge. Dette aspektet er avgjørende for at velferdsstaten skal fungere effektivt og oppnå oppslutning fra alle samfunnsgrupper. På mange måter er tilgjengeligheten av rettigheter like viktig som selve rettighetene.
Historisk sett var rettslig bistand også basert på velvilje og veldedighet. Advokater hadde en plikt til å tjene de fattige, enker, personer med psykiske helseutfordringer og de som var uten forsvar. Selv om mye av rettshjelpen i dag er rettighetsbasert og statlig finansiert, er det fortsatt områder hvor frivillig innsats fra spesifikke rettshjelpsprogrammer spiller en viktig rolle.
For å sikre at de som har krav på velferdsgoder faktisk får dem, er ytterligere rettighetsfesting av retten til rettshjelp avgjørende. Dette vil bidra til å sikre at de som har rettigheter, også får rettferdig behandling gjennom rettssystemet. En velfungerende velferdsstat avhenger av at rettighetene blir ivaretatt i praksis, og at alle deler av befolkningen føler at de får det de har krav på.
