Rettshjelploven § 23 gir bestemmelser om saksomkostninger til det offentlige når en part som har fri rettshjelp vinner saken. Hovedregelen er at saksomkostningene etter tvisteloven kap. 20 tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke utgiftene til fri rettshjelp. Dette gjelder imidlertid ikke fri rettshjelp som er innvilget til partene i medhold av § 16 første ledd, jf. § 11 første ledd nr. 4.
Det er viktig å merke seg at det ikke er adgang til å kreve advokatens ordinære timesats når den part som tilkjennes sakskostnader er innvilget fri sakførsel. Dette betyr at kostnadene knyttet til advokaten som representerer parten, ikke kan overstige det som er fastsatt i rettshjelploven.
Dersom en part som er innvilget fri sakførsel tilkjennes fulle sakskostnader, skal kostnadene tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke kostnadene til fri rettshjelp. Parten selv kan tilkjennes merkostnadene til egenandel og eventuell bevisføring som rettshjelpsbevillingen ikke dekker.
Det er også mulig for retten å samtykke i at en part som har fri rettshjelp, begjærer saken hevet som forlikt uten å nedlegge påstand om saksomkostninger til det offentlige. Dette kan være aktuelt i tilfeller der det er grunn til det.
Når det gjelder sivile krav som behandles som del av en straffesak, gjelder ikke rettshjelploven § 23. Bestemmelsene om saksomkostninger i tvisteloven kapittel 20 gjelder imidlertid tilsvarende, jf. straffeprosessloven § 439. Det betyr at den som tilkjennes sakskostnader, kan kreve at motparten dekker kostnadene i den utstrekning tvisteloven kapittel 20 gir adgang til det. Det er imidlertid ikke adgang til å kreve at den annen part skal pålegges å refundere det offentliges utgifter, verken for forsvarer eller bistandsadvokat, med mindre det foreligger særskilte grunner for dette.
Det kan altså oppstå ulike situasjoner der rettshjelploven § 23 kan ha betydning. Det er derfor viktig at både advokater og parter kjenner til bestemmelsen og hva den innebærer i ulike situasjoner.