Salærfastsettende Myndighet

Betaling av egenandel i fri rettshjelp: Prosedyre og avgifter

31. desember 2023 av christian

Fri rettshjelp, Egenandelsbetaling, Rettshjelpsforskriften, Juridisk bistand, Betaling på forskudd, Merverdiavgift egenandel, Direkte betaling, Advokat honorar, Rettshjelp klienter, Juridisk rådgivning, Betalingsprosessen, Salærfastsettende myndighet, Merverdiavgift beregning, Økonomisk oppgjør, Balansert betaling, Rettshjelpssystem, Juridisk representasjon, Betalingsprinsipper, Korrekt egenandel, Effektiv håndtering, Juridisk hjelper, Egenandelsregler, Rettferdig betaling, Rettshjelpssaker, Fri rettshjelpsopplevelse.

Som en generell retningslinje skal egenandelen for fri rettshjelp betales på forskudd, i tråd med bestemmelsene i rettshjelpsforskriften § 2-3. Dette betyr at klienten forplikter seg til å dekke egenandelen før juridisk bistand blir levert. Dette gir en solid plattform for advokaten eller rettshjelperen til å starte arbeidet med klientens sak uten hindringer.

Det er også viktig å merke seg at klienten ikke skal betale merverdiavgift av egenandelen, i henhold til § 2-3 i samme forskrift. Dette er en viktig detalj som klienter bør være klar over når de planlegger sin juridiske representasjon.

Direkte betaling til juridisk hjelper

En annen vesentlig aspekt ved betalingen av egenandelen er at den skal gjøres direkte til den som leverer juridisk hjelp. Dette betyr at klienten skal overføre egenandelen til advokaten eller rettshjelperen som bistår dem, i henhold til rettshjelpsloven § 3 annet ledd og rettshjelpsforskriften § 2-3. Dette direkte betalingsprinsippet sikrer en tydelig og effektiv håndtering av egenandelen.

Salærfastsettende myndighet og merverdiavgift

En viktig del av betalingsprosessen er også involvering av salærfastsettende myndighet. Denne myndigheten er ansvarlig for å håndtere den gjenværende delen av advokatens salær, i tillegg til å beregne merverdiavgiften for hele salæret, inkludert den delen som dekkes som egenandel. Dette sikrer en korrekt og balansert økonomisk oppgjør mellom klienten og rettshjelperen.

Avkorting i advokatsalær ved forsvarerskifte

7. september 2023 av christian

advokatskifte, Salærforskriften § 12, avkorting av salær, juridisk representasjon, advokatsalær, forsvarerskifte, rettshjelper, fødselspermisjon, Høyesteretts ankeutvalg, HR-2019-1899-U, salærfastsettende myndighet, salærreduksjon, Salærforskriften § 7, skjønnsmessig avkorting, skifte av advokat, HR-2010-1729-U, planlagte permisjoner, juridisk tolkning, rettspraksis, tolkning av Salærforskriften, salærforbehold, permisjon og advokatskifte, økonomiske konsekvenser, rettslig prosess, avkortning i salær, advokatbytte

Å håndtere saker innenfor det juridiske feltet krever presisjon, kompetanse, og nøye oppmerksomhet til detaljer. Dermed har advokater og rettshjelpere en essensiell rolle i den rettslige prosessen. Det er likevel situasjoner hvor en klient kan velge eller bli nødt til å skifte forsvarer, advokat eller rettshjelper. I disse tilfellene kommer Salærforskriften § 12 i spill, som håndterer skifte av forsvarer, advokat eller rettshjelper og konsekvensene for deres salær.

Som en hovedregel skal det foretas en skjønnsmessig avkorting i den nye forsvarers, advokats eller rettshjelpers salær. Dette betyr at salæret til den nye juridiske representanten kan reduseres, basert på en rekke faktorer som retten vil vurdere. Faktorer kan inkludere årsaken til skiftet, arbeidet utført av den forrige representanten, og omfanget av arbeidet som kreves av den nye representanten.

Den salærfastsettende myndighet, som i mange tilfeller vil være retten, er forpliktet til å uttrykkelig reservere seg om at skiftet kan medføre avkorting i den nye forsvarers, advokats eller rettshjelpers salær. Dette forbeholdet må tydelig kommuniseres, slik at alle parter er klar over potensiell avkorting og de økonomiske konsekvensene av et skifte av juridisk representant.

I en tidligere avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg – HR-2019-1899-U – ble det uttalt at retten, dersom det vurderes en reduksjon i advokatens salærkrav i henhold til både Salærforskriften § 7 og § 12, må gi klar instruksjon om hvilken bestemmelse som blir brukt, og knytte sin begrunnelse til denne.

Et interessant aspekt av § 12 er behandlingen av advokatskiftet på grunn av fødselspermisjon. I kjennelse HR-2010-1729-U kom Høyesteretts ankeutvalg til konklusjonen om at § 12 må forstås slik at det som hovedregel ikke gjøres fradrag i salæret når advokatskiftet skjer på grunn av fødselspermisjon. Dette setter en presedens for hvordan fødselspermisjoner vurderes i forhold til andre planlagte permisjoner, og sikrer at advokater ikke straffes økonomisk for å ta ut sin lovfestede permisjon.

Å navigere i reglene om advokatskifte og dets implikasjoner på salærberegning kan være en utfordring. Denne utfordringen understreker viktigheten av å holde seg oppdatert på lovgivning, tolkning av lover, og rettspraksis.

Bostedsforbeholdet i salærforskriften

17. august 2023 av christian

Salærforskriften, bostedsforbehold, advokatutgifter, merutgifter, rettskrets, fri rettsråd, fri sakførsel, rettshjelpsberettigede, reiseutgifter, oppholdsutgifter, fraværsgodtgjøring, spesielle tilfelle, søknad om opphevelse, bistand, rettssikkerhet, skjønnsmargin, klientforhold, språkbeherskelse, Høyesteretts ankeutvalg, salærfastsettende myndighet, offentlige utgifter, rettsprosess, urettferdighet, urimelighet, varetektsfengsling

Salærforskriften er et nøkkelverktøy for å sikre rettferdig og effektiv utøvelse av advokatvirksomhet i Norge. En viktig bestemmelse i denne forskriften er §9, også kjent som «bostedsforbeholdet». Denne bestemmelsen handler om de betingelser som må oppfylles for at advokater skal kunne motta kompensasjon for reise og oppholdsutgifter, samt fraværsgodtgjøring, når de tar på seg saker utenfor sin geografiske rettskrets.

Bestemmelsen i §9 er todelt. På den ene side kan det offentlige nekte å dekke merutgifter som følge av valg av advokat med kontor utenfor rettskretsen, eller advokat utenfor rimelig nærhet av den rettshjelpsberettigedes bosted eller oppholdssted i fri rettsrådsak eller i fri sakførselsak for forvaltningsorgan. På den andre side er det gitt en mulighet for unntak i «spesielle tilfelle», der reise- og oppholdsutgifter og/eller fraværsgodtgjøring kan dekkes helt eller delvis av det offentlige.

Det er her viktig å merke seg at den salærfastsettende myndighet har en viss skjønnsmargin når det gjelder å bestemme hvilke tilfeller som kvalifiserer som «spesielle». En slik vurdering kan blant annet inkludere sakens art, omfang, viktighet for klienten og vanskelighetsgrad. Tidligere klientforhold kan også være av betydning, samt størrelsen av merutgiftene ved en eventuell opphevelse av bostedsforbeholdet.

I denne forbindelse er det avgjørende å være oppmerksom på at Høyesteretts ankeutvalg har lagt vekt på at det kan være av betydning om forsvareren behersker klientens språk. Dette kan ha en side til utgiftene ved saken, idet klientsamtaler kan foretas uten tolk.

Bestemmelsen i §9 fjerde ledd handler om at en søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet som hovedregel skal fremsettes før bistand ytes. Dette innebærer at det offentlige ikke er forpliktet til å behandle søknader om opphevelse av bostedsforbeholdet for bistand som allerede er ytet. Det er imidlertid viktig å merke seg at det kan gjøres unntak fra dette prinsippet, spesielt i tilfeller hvor saken er av en slik karakter at det vil være urettferdig eller urimelig å ikke vurdere søknaden.

I alt, Salærforskriften §9 representerer et balansepunkt mellom behovet for å kontrollere offentlige utgifter og det overordnede målet om å sikre rettferdighet i rettsprosessen. Dette er en kompleks og ofte utfordrende balansegang som krever nøye vurdering og skjønn fra den salærfastsettende myndighet.

Nedsettelse av salæret

3. august 2023 av christian

En forståelse av salærforskriften § 7, som omhandler nedsettelse av salæret, er essensiell i juridisk praksis. Denne forskriften innebærer at den salærfastsettende myndighet har plikt til å redusere salæret dersom det er brukt mer tid enn hva som kan anses som rimelig og nødvendig på en sak.

Spesielt i straffesaker og i saker etter lov om fri rettshjelp kap. III, har den som har innlevert arbeidsoppgaven rett til å uttale seg før salæret reduseres. Hvis nødvendig, kan retten også innhente sakens dokumenter for å vurdere omfanget av saksforberedelsen.

Høyesteretts enstemmige kjennelse i avdeling 10.2.2022 – HR-2022-350-A gir viktige veiledninger om forståelsen av § 7. Lagmannsretten la til grunn at advokatens dysleksi, som førte til økt tidsbruk, ikke gir grunn til å gi dekning for denne tiden ved salærfastsettelsen. Høyesterett støttet denne tolkningen og forkastet advokatens anke. Retten la vekt på at salæret skal fastsettes basert på sakens omfang og kompleksitet, ikke på individuelle egenskaper hos advokaten. Dermed ble det slått fast at det ikke er diskriminerende å ikke ta hensyn til advokatens dysleksi ved salærfastsettelsen.

Videre har Høyesteretts ankeutvalg i kjennelse – HR-2019-1899-U – uttalt at det ikke er krav om at retten må begrunne en reduksjon med henvisning til bestemte timeposter ved nedsettelse av salæret etter § 7. Det er imidlertid forutsatt at det fremgår klart hvorfor salæret er satt ned, og at det begrunnes hvorfor retten mener at salæret overstiger det som er rimelig og nødvendig.

I kjennelse 8. februar 2013 – HR-2013-319-U, fastslo Høyesteretts ankeutvalg at lagmannsretten hadde bygget på en uriktig generell forståelse av salærforskriften § 7 første ledd. Dette viser at rettens forståelse og anvendelse av denne forskriften kan variere, og det understreker viktigheten av en dypere forståelse av § 7 for advokater og andre involverte parter.

Innlevering av arbeidsoppgave – salærforskriften § 5

27. juli 2023 av christian

Salærforskriften, Arbeidsoppgave, Innlevering, Frist, Dokumentasjonskrav, Honorering, Justisdepartementet, Utført Arbeid, Salær, Tidsbruk, Forsinkelse, Rettshjelploven, Avsluttet Arbeid, Taushetsplikt, Timelister, Høyesteretts Ankeutvalg, HR-2021-1758-U, LH-2020-84934, Hålogaland Lagmannsrett, Tolking, Salærfastsettende Myndighet, Juridisk Arbeid, Faktisk Medgått Tid, Advokat, Sakkyndig, Godtgjøring

Innlevering av arbeidsoppgaver representerer en viktig prosedyre i det juridiske landskapet, som har en direkte innvirkning på honoreringen av juridisk arbeid. Dette innlegget vil kaste lys over bestemmelsene i salærforskriften § 5 og gir en innsikt i fremgangsmåten, forsinkelser, dokumentasjonskrav og mer.

Arbeidsoppgaver er avgjørende for salærfastsettende myndigheter. Fristen for innlevering av disse er streng, da de skal leveres senest tre måneder etter avsluttet arbeid. Hvis arbeidsoppgaven ikke er levert innen denne fristen, vil den ikke bli honorert, med mindre det er en god grunn til forsinkelsen.

Arbeidsoppgaven bør være så detaljert som mulig, inkludert all relevant informasjon om det utførte arbeidet utenfor rettsmøter. Det er viktig å merke seg at det kun er faktisk medgått tid som skal faktureres.

Dokumentasjonskravet er også ganske omfattende. Salærfastsettende myndighet kan kreve ytterligere dokumentasjon fra den salærberettigede for å vurdere sakens omfang. Hvis salær for tidligere utført arbeid i samme sak er fastsatt og anvist av samme eller annen salærfastsettende myndighet, skal det redegjøres for dette i arbeidsoppgaven.

Spesielle regler gjelder når advokaten eller den sakkyndige bruker en tolk. I disse tilfellene er vedkommende ansvarlig for tolkens godtgjøring, og tolkens regning bør inntas i advokatens arbeidsoppgave og vedlegges ved innsending av oppgaven.

I Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 30. august 2021, HR-2021-1758-U, ble det ytret noen betydningsfulle uttalelser rundt tolkningen av taushetsplikt og timelister. Uttalelsene understreker at fremleggelse av timelister i forbindelse med fremsettelse av salærkrav generelt ikke vil være i strid med advokaters taushetsplikt. Fremleggelse vil derimot støtte og hjelpe til med å kontrollere forsvarers salærkrav.

Når det kommer til begrepet «avsluttet arbeid», gir LH-2020-84934 fra Hålogaland lagmannsrett en dypere forståelse. I henhold til denne, kan arbeidet som omfattes av bevillingen ikke anses «avsluttet» før lagmannsrettens avgjørelse er rettskraftig.

Til slutt, er det verdt å merke seg at legitimerte utlegg som er nødvendige for å utføre oppdraget, skal tas med i den salærberettigedes arbeidsoppgave. Med hensyn til dette, gir Justisdepartementets tolkningsuttalelse fra 18.06.2001 en veiledning på hvordan minsteøkter skal føres i salæroppgavene.

For å summere opp, gir salærforskriften § 5 klare retningslinjer for innlevering, dokumentasjonskrav, og prosedyrer rundt arbeidsoppgaver. Ved å forstå og følge disse bestemmelsene, vil advokater og sakkyndige kunne sikre en rettferdig og korrekt salærfastsettelse for sitt arbeid.

Skifte av advokat ifølge Stykkprisforskriften § 3

14. juli 2023 av christian

Stykkprisforskriften, Skifte av advokat, Fritt rettsrådsoppdrag, Salærforskriften, Full stykkpris, Fri sakførselssaker, Straffesaker, Fengslingssaker, Salærberegning, Salærfastsettende myndighet, Salæravkortning, Rettsrådssaker, Fritt rettsråd, Fylkesmannen, Forsvarer, Advokatbytte, Bistand, Arbeid i saken, Klient, Asylsaker, Merkostnader, Advokats ansvar, Søknad om fritt rettsråd, Avkortning i salær, Stykkpris

Prosessen med skifte av advokat innebærer en kompleks salærberegning som krever forståelse av Stykkprisforskriften § 3. Når en advokat først påtar seg et fritt rettsrådsoppdrag, fastsettes salæret etter forskriftens regler. Det er imidlertid en forutsetning at advokaten har engasjert seg i saken til en slik grad at full stykkpris fremstår som rimelig. Salæret til advokaten som overtar saken blir deretter betalt i henhold til reglene om skifte av advokat i Salærforskriften.

I tilfeller av advokatskifte i fri sakførselssaker og straffesaker, bestemmes salæret ifølge reglene i Salærforskriften § 12. Ved skifte av forsvarer i fengslingssaker skal imidlertid salæret til både den forsvarer som først påtar seg oppdraget og den forsvarer som overtar saken, fastsettes etter reglene i Stykkprisforskriften.

Ved skifte av advokat i rettsrådssaker skal den advokat som først arbeider med oppdraget, kompenseres med stykkpris, under forutsetning av at det er utført tilstrekkelig arbeid i saken til å rettferdiggjøre full stykkpris. Salærmyndigheten må vurdere om det er rimelig å betale full stykkpris, eller om det bør gis en lavere sats ifølge § 5 første ledd.

Det er viktig å merke seg at det er advokatens ansvar å undersøke om det tidligere har vært en annen advokat i saken. Dersom det har vært det, og klienten ønsker fri rettshjelp også i forbindelse med bistand fra den advokat som overtar saken, skal det fremmes en søknad om fritt rettsråd til fylkesmannen.

I fri sakførselssaker og straffesaker skal både den advokat som først påtok seg oppdraget og den advokat som overtar oppdraget betales etter reglene i Salærforskriften. I fengslingssaker skal begge forsvarere betales med stykkpris, og det foretas ingen avkortning i forsvarernes salær.