Juridisk bistand fra organisasjoner: En verdifull ressurs for medlemmer

juridisk bistand, organisasjonsmedlemskap, rettshjelp, arbeidstakerorganisasjoner, interesseorganisasjoner, juridisk støtte, medlemsfordeler, arbeidsrett, medlemskap fordeler, juridiske spørsmål, arbeidsvilkår, arbeidskonflikter, rettighetsbeskyttelse, arbeidsrettslige saker, juridisk rådgivning, organisasjonsfordeler, rettssaker, juridisk hjelp, medlemsfordeler, organisasjoner, arbeidstakerrettigheter, juridisk veiledning, interessegrupper, samfunnsstøtte, rettighetsorganisasjoner

I det komplekse landskapet av juridiske spørsmål er medlemskap i nærings-, arbeidstaker- eller interesseorganisasjoner ofte mer enn bare et kollektivt bånd. Det representerer også en verdifull kilde til juridisk støtte. Organisasjoner som representerer ulike interesser og sektorer, tilbyr ofte medlemmene sine hjelp innenfor juridiske spørsmål som faller innenfor organisasjonens arbeidsområde. I enkelte tilfeller strekker denne hjelpen seg til rettslig bistand i rettssaker, og denne praksisen er spesielt utbredt blant arbeidstakerorganisasjonene.

Medlemskap som gir juridiske fordeler:

For mange individer og bedrifter representerer medlemskap i ulike organisasjoner en måte å sikre juridisk trygghet og støtte på. Næringsorganisasjoner, for eksempel, kan tilby sine medlemmer ekspertrådgivning innenfor spesifikke bransjer eller næringer, noe som er avgjørende for å navigere gjennom komplekse regelverk og bestemmelser.

Arbeidstakerorganisasjonenes rolle:

Arbeidstakerorganisasjoner har lenge vært kjent for å beskytte arbeidstakeres rettigheter og sikre arbeidsvilkår. I tillegg til å forhandle lønns- og arbeidsvilkår med arbeidsgivere, tilbyr mange av disse organisasjonene også medlemmene rettslig bistand i arbeidsrettslige saker. Dette kan omfatte alt fra oppsigelser og diskriminering til arbeidskonflikter og trygdeytelser.

Interesseorganisasjoners samarbeid:

Interesseorganisasjoner som arbeider for utsatte grupper, som for eksempel funksjonshemmede eller sosialt sårbare, går ofte enda lenger. De tilbyr også medlemmene juridisk støtte som er skreddersydd for deres behov. Dette kan være i form av rådgivning, juridisk representasjon eller til og med rettslige tiltak for å beskytte medlemmenes rettigheter og interesser.

Rettshjelpsloven § 11: Prioriterte sakstyper for fritt rettsråd uten behovsprøving – Utlendingssaker

Hvem har rett til fritt rettsråd i utlendingssaker?, Hva er unntakene fra retten til fritt rettsråd ved asylsøknader?, Hva er betydningen av § 11 i Rettshjelpsloven?, Hvordan påvirker stykkprisforskriften kompensasjonen for juridisk bistand?, Hvor finner man mer informasjon om fritt rettsråd i utlendingssaker? rettshjelpsloven, fritt rettsråd, utlendingssaker, utlendingsloven, asylsøkere, Utlendingsdirektoratet, behovsprøving, søknadsomgang, selvstendige saker, stykkpris, utvisning, bortvisning, tillatelse, klage, omgjøring, forvaltningsvedtak, UDIs rundskriv, salærforskriften, tolk, oversettelser, rettssystem, rettferdighet, rettssikkerhet, borgere, utlendinger, Norge

Rettshjelpsloven § 11 første ledd fastsetter klart og tydelig de sakstypene hvor fritt rettsråd gis uten behovsprøving. Dette er en betydningsfull bestemmelse som sikrer tilgang til juridisk bistand for de som trenger det mest. I dette innlegget skal vi utforske de ulike sakstypene som omfattes av denne bestemmelsen, med særlig fokus på utlendingssaker.

§ 11 første ledd nr. 1 omhandler utlendingssaker. Den slår fast at utlendinger som har rett til fritt rettsråd etter utlendingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd første punktum og femte ledd første punktum, har krav på bistand uten behovsprøving.

Det første viktige punktet som § 11 nr. 1 adresserer, er retten til fritt rettsråd for utlendinger som søker asyl. Etter utlendingsloven § 42 tredje ledd har asylsøkere rett til fritt rettsråd uten behovsprøving hvis de mottar et negativt vedtak fra Utlendingsdirektoratet. Det er imidlertid viktig å merke seg unntaket når det gjelder klager over oppholds- og arbeidstillatelser, som er regulert i utlendingsloven § 8 annet ledd.

En annen viktig endring som trådte i kraft fra 1. januar 2005, er at asylsøkere i utgangspunktet ikke lenger har rett til fritt rettsråd i søknadsprosessen. Dette trinnet skal ivaretas av UDI (Utlendingsdirektoratet) og NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere). Likevel skal det bemerkes at enslige mindreårige asylsøkere og visse andre grupper fremdeles har rett til fritt rettsråd i søknadsfasen.

Videre fastsetter utlendingsloven § 42 femte ledd første punktum at utlendinger generelt har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker som omhandler bortvisning, utvisning og tilbakekall av tillatelse. Unntak gjelder i spesifikke utvisningssaker, som angitt i bestemmelsens annet punktum. Utlendinger har rett til fritt rettsråd både ved behandlingen av saken i første instans og ved eventuelle klager. Det er viktig å merke seg at slike saker betraktes som selvstendige saker og kompenseres med en egen stykkpris. Dette betyr at utlendingen i asylsaker, hvor det blir fattet separate vedtak om utvisning, har rett til fritt rettsråd både for å klage på asylvedtaket og utvisningsvedtaket.

Det er imidlertid viktig å påpeke at retten til fritt rettsråd uten behovsprøving ikke gjelder ved begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak. For en mer detaljert oversikt over fritt rettsråd i prioriterte utlendingssaker, henvises det til UDIs rundskriv 2004-060 og stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 1 med tilhørende kommentarer.

Gratis rettslig bistand i sivile saker: Rettshjelpsloven og dine rettigheter

gratis rettslig bistand, rettshjelpsloven, juridisk hjelp, rettshjelpsordning, salærforskriften, stykkprisforskriften, egenandel rettshjelp, økonomisk situasjon, tilgang til rettssystemet, norsk advokat, subsidert rettshjelp, juridiske rettigheter, økonomiske ressurser, rettferdighet i rettssystemet, rettshjelpstjenester, offentlig advokatkontor, departementets samtykke, godtgjørelsesregler, juridisk støtte, rettshjelpskostnader, juridisk veiledning, rettshjelpssats, rettslig støtte, fri rettshjelp, rettssak, gratis advokathjelp

Rettshjelpsloven gir regler om gratis eller subsidiert rettslig bistand i sivile saker. Dette er en avgjørende ordning som sikrer at alle har tilgang til juridisk støtte uavhengig av økonomiske ressurser. I dette innlegget vil vi utforske Rettshjelpsloven og hva den innebærer for deg som søker rettferdighet i rettssystemet.

Staten bærer kostnadene ved ordningen, og dens formål er å sikre at alle, uavhengig av økonomisk status, kan få den nødvendige juridiske hjelpen. Ordningen er primært rettet mot fysiske personer og dekker oppdrag som naturlig faller inn under jurisdiksjonen til en norsk advokat.

Rettslig bistand ytes vanligvis av privatpraktiserende advokater, selv om det også kan gis av offentlige advokatkontorer og andre som departementet samtykker i å gi slik bistand. Advokater og andre kvalifiserte tjenesteytere har en plikt til å informere klientene sine om rettshjelpsordningen når det er mulig at de har rett til slik bistand.

Godtgjørelse for rettslig bistand i henhold til Rettshjelpsloven beregnes i tråd med salærforskriften og stykkprisforskriften. Denne godtgjørelsen er basert på en nominell offentlig sats. Noen ganger må klienten betale en egenandel av godtgjørelsen. Denne egenandelen kreves inn av den som yter rettshjelpen.

Viktig å merke seg er at i saker som omfattes av rettshjelpsordningen, kan ikke advokaten kreve eller motta vederlag fra klienten utover den fastsatte godtgjørelsen. Dette er en viktig garanti for at ordningen fungerer som den skal, og at økonomiske hindringer ikke begrenser tilgangen til rettslig bistand.

Hva er formålet med rettshjelploven?

rettshjelploven, formålsbestemmelse, juridisk bistand, økonomisk evne, fri rettshjelp, personlig betydning, velferdsmessig, nødvendige utgifter, advokatkostnader, rettshjelpordning, tilgjengelighet, økonomisk sårbare, sakstyper, Ot.prp. nr. 91 (2003-2004), Innst. O. nr. 43 (2004-2005), nødvendig juridisk støtte, aktuelle tvister, lovens subsidiære karakter, advokatvalg, bytte advokat, merkostnader, salærforskriften, Justis- og beredskapsdepartementet, veileder, tolkning av bestemmelser, dekning av utgifter, rettshjelpstiltak, personlig situasjon, juridisk rådgivning, fri rettshjelpskrav, rettshjelpartikkel, advokathjelp.

Formålet med rettshjelplovens første ledd er klart: det er å tilby nødvendig bistand til de som ikke har økonomisk kapasitet til å dekke kostnadene knyttet til juridisk rådgivning. Denne bestemmelsen legger vekt på rettshjelpordningens primære formål, nemlig å sikre tilgjengelighet til juridisk støtte for de som er økonomisk sårbare. Men hva innebærer egentlig denne formålsbestemmelsen?

For det første bør det bemerkes at rettshjelploven søker å begrense dekningen til saker av betydelig personlig og velferdsmessig betydning. Det betyr at kun de sakene som direkte berører den enkeltes velferd og personlige situasjon i stor grad skal være omfattet av rettshjelpordningen. For nærmere innsikt i dette, kan man henvise til Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) side 8 flg. og Innst. O. nr. 43 (2004-2005) side 2.

En avgjørende faktor i denne sammenhengen er nødvendigheten av juridisk bistand. Rettshjelpordningen er til for å fylle gapet der en person ikke selv er i stand til å ivareta sine interesser uten juridisk støtte. Dette betyr at dersom en søker er i stand til å håndtere sine egne anliggender, vil rettshjelp ikke være aktuelt. Videre er det kun aktuelle tvister eller krav som vil bli vurdert for dekning under rettshjelpordningen. Generell rådgivning eller fremtidige potensielle problemstillinger faller ikke inn under denne ordningen.

Det fremgår også av formålsbestemmelsen at saker som kan dekkes av andre tilgjengelige ordninger eller der advokatkostnader kan dekkes på annen måte, ikke vil bli ansett som nødvendige for rettshjelpstiltaket. For ytterligere innsikt i dette spørsmålet, kan man studere punkt 3 om lovens subsidiære karakter.

Videre kan man utlede fra formålsbestemmelsen at det normalt sett ikke vil bli vurdert som nødvendig å dekke kostnadene for mer enn én advokat i en enkelt sak. Personer som har krav på fri rettshjelp har frihet til å velge sin egen advokat, og de kan til og med bytte advokat underveis i saken. Likevel dekkes ikke eventuelle merkostnader ved slike bytter av det offentlige, i henhold til salærforskriften § 12 med kommentarer fra Justis- og beredskapsdepartementets veileder datert 1. januar 2020, samt rundskrivets pkt. 2.10.

Viktigst av alt, formålsbestemmelsen gir en veiledende retning for tolkningen av alle bestemmelser i loven, spesielt når det gjelder spørsmål om omfanget og dekningen av utgifter. Den setter kursen for rettshjelpordningens mål og bidrar til å sikre at rettshjelp blir tilgjengelig for dem som trenger det mest.

Ventetid, forsinkelser og pauser i rettsmøter ifølge Stykkprisforskriften § 4

Stykkprisforskriften, Rettsmøte, Ventetid, Forsinkelse, Pause, Beregning av stykkpris, Salærforskriften, Fraværsgodtgjørelse, Beregningsgrunnlag, Rettsdagen, Inntektsgivende arbeid, Opphold i rettsmøtet, Forskriften § 6-10, Rettstimer, Kortere varighet, Lengre varighet, Advokat, Dommer, Klient, Rettsboken, Spesielle tilfeller, Salærforskriften § 2, Forskriften § 6 første ledd nr. 2, Lovdata, Rettsforhandling

Forståelse av Stykkprisforskriften § 4 er viktig for å håndtere ventetid, forsinkelser og pauser i sammenheng med rettsmøter. Forskriften er klar: Forsinkelser og ventetid før et rettsmøte i en sak som blir betalt etter forskriftens §§ 6-10, utgjør ikke et grunnlag for beregning av stykkpris. Dette gjelder også pauser under rettsmøtet som ikke er av kortere varighet.

Forsinkelser, ventetid eller pauser som er så langvarige at det ikke er rimelig å forvente at advokaten går tilbake til kontoret for å påbegynne annet inntektsgivende arbeid, blir betalt etter Salærforskriften § 8.

Forsinkelser og ventetid før rettsmøter skal trekkes fra beregningsgrunnlaget for stykkprisen, og skal honoreres i henhold til reglene i Salærforskriften. Kun pauser og ventetid av kortere varighet blir vurdert som en del av beregningsgrunnlaget for stykkprisen. Andre pauser skal holdes utenfor når man beregner det totale antall rettstimer som legges til grunn i §§ 6-10.

Pauser som varer i mer enn 30 minutter blir generelt ansett som ikke av kortere varighet, og skal trekkes fra beregningsgrunnlaget. I noen spesielle tilfeller kan det imidlertid være rimelig å inkludere pauser som varer lenger enn 30 minutter i beregningsgrunnlaget. Dette kan være tilfelle når rettsdagen er spesielt lang, eller når årsaken til pausen ikke skyldes advokaten eller hans/hennes klient, men f.eks. dommeren eller forhold utenfor selve saken.

Opphold som blir betalt som fraværsgodtgjørelse etter annet ledd blir rundet opp til nærmeste halvtime for oppdraget som helhet, i henhold til Salærforskriften § 2 annet ledd. Departementet anbefaler at dommeren etter hver rettsdag informerer om hvilke pauser som skal trekkes fra stykkprisen, og eventuelt noterer dette i rettsboken.

Grunnlag for beregning av stykkpris – En detaljert gjennomgang

Stykkprisforskriften, stykkpris, offentlig salærsats, salærforskriften, forberedende arbeid, rettsmøte, etterarbeid, betaling, rettshjelpssak, straffesak, salærkrav, vurdering, forvaltningsorgan, stykkprissaker, anke, forskriftens § 6, forskriftens § 11, kommentar, forskrift, grunnlag for beregning, juridisk bistand, klienter, flere klienter, fraværsgodtgjøring

Stykkprisforskriften § 2 fastsetter grunnlaget for beregning av stykkpris. Stykkprissatsen beregnes med utgangspunkt i den offentlige salærsats. Dette er grunnsteinen i denne forskriften, og den gir en klar retning for hvordan stykkprisen skal beregnes.

Ifølge forskriften skal stykkprisbetalingen kompensere for alt arbeid som er utført i en sak. Dette inkluderer forberedende arbeid, arbeid i rettsmøte, og etterarbeid. Stykkprisbetalingen skal dekke alle disse fasene av saken, og sikrer dermed en helhetlig betaling for utført arbeid. Salær etter salærforskriften § 11 kommer i tillegg til stykkprisbetalingen, noe som betyr at salærforskriften § 10 ikke kommer til anvendelse i saker som betales med stykkpris.

Forskriften har også en bestemmelse for tilfeller hvor bistanden omfatter flere klienter i samme sak. I disse situasjonene skal saken regnes som én rettshjelpssak eller én straffesak, og betales med én stykkpris. Dette bidrar til en mer effektiv og rettferdig betaling for bistanden som ytes.

Vedrørende kommentarer til forskriften, det er viktig å merke seg at fraværsgodtgjøring ikke omfattes av stykkprisen, men beregnes på vanlig måte etter reglene i salærforskriften § 8.

Etterarbeid er inkorporert i stykkprisen, og det gis ikke særskilt godtgjøring etter salærforskriften § 10 første eller annet ledd i stykkprissaker. Dette gjelder også dersom etterarbeidet består i utarbeidelse av anke.

Hele salærkravet i saker som betales med stykkpris skal vurderes av den retten/det forvaltningsorganet som har saken til behandling. Når det gjelder forholdet til forskriftens § 6 annet ledd og § 11, vises det til kommentaren til § 11 første ledd.

Fri rettshjelp: En garanti for juridisk bistand

juridisk bistand, rettshjelp, fri rettshjelp, advokatbistand, rettshjelpsordning, rettshjelpsprosessen, rettshjelpsregler, offentlig rettshjelp, rettshjelpssøknad, rettssak rådgivning, rettssak assistanse, advokattjenester, juridisk veiledning, rettssak inntektsgrense, rettssak støtte, rettssak representasjon, rettssystem tilgang, rettferdig rettssak, advokat for rettssak, juridisk likestilling, rettshjelp betydning, rettshjelp fordeler, rettshjelp begrensninger, rettshjelp kvalifikasjoner, rettshjelp organisering, rettshjelpsmuligheter, rettshjelp finansiering, rettshjelpssaker, rettshjelpspolitikk, advokat og rettshjelp.

I en rettsstat bygger rettferdighet på tilgjengelighet for alle, uavhengig av økonomisk styrke. Fri rettshjelp utgjør en kritisk støtteordning som styrker denne grunnleggende rettigheten. Ordningen fungerer som en sikkerhetsventil for de som ellers ikke ville hatt muligheten til å forfølge saker av personlig eller velferdsmessig betydning. Her utfyller rettshjelploven med sine forskrifter den fundamentale rollen som offentlig støtte til juridisk bistand innehar.

I kjernen av fri rettshjelp ligger prinsippet om offentlig assistanse til de som ikke kan bære kostnadene ved rettshjelp selv. Dette manifesteres gjennom to hovedformer: fritt rettsråd og fri sakførsel. Mens førstnevnte tilbyr rettshjelp utenfor domstolene, dekker sistnevnte juridiske behov i rettssalene. Disse tjenestene utføres av kvalifiserte advokater eller rettshjelpere, med en delvis eller full betaling fra det offentlige, basert på en fastsatt rettshjelpsats.

Selve søknadsprosessen for fri rettshjelp er en sentral del av systemet. Statsforvalteren har en viktig rolle i behandlingen av søknader om fritt rettsråd, med visse sakstyper hvor advokater og rettshjelpere kan innvilge fri rettshjelp på egen hånd. Domstolene tar seg av søknader knyttet til fri sakførsel i prioriterte saker, mens statsforvalteren har denne myndigheten i mindre prioriterte tilfeller. Statens sivilrettsforvaltning fungerer som klageinstans, sikrer ensartet praksis og øker kompetansen blant statsforvalterne.

Fri rettshjelp er likevel ikke ubegrenset. Det er inntekts- og formuesgrenser som avgjør om man kvalifiserer seg. For noen prioriterte saker blir rettshjelp gitt uten hensyn til økonomi, mens andre saker krever at inntekten og formuen ligger under visse grenser. Dette gir balanse mellom rettshjelpens tilgjengelighet og den økonomiske realiteten.

Parallelt med rettshjelplovens rammer er det også ulike aktører som tilbyr rettshjelp uten kommersielle hensikter. Jussbuss, JURK, Jussformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge er eksempler på slike initiativer. Statens sivilrettsforvaltning støtter økonomisk disse gjennom spesielle rettshjelpstiltak, som beriker den totale rettshjelpslandskapet.

Forvaltningsmessig er ansvaret for fri rettshjelp delt. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret, mens Statens sivilrettsforvaltning opererer som et spesialisert organ under departementet. Denne organisatoriske strukturen sikrer kompetanse og svar på spørsmål om ordningen.

Fri rettshjelp er mer enn en støtteordning. Det er et fundament for likhet for loven og adgang til rettferdighet. Ved å sikre tilgang til juridisk bistand for de som ellers ikke kunne bære kostnadene, bygger vi et samfunn hvor rettigheter ikke avhenger av lommebokens tykkelse.

Utsettelse eller bortfall av rettsmøte

Salærforskriften, Utsettelse av rettsmøte, Bortfall av rettsmøte, Fylkesnemndsmøte, Offentlig salærsats, Beregnet varighet, Salærberettigede, Hovedbeskjeftigelse, Advokat, Sakkyndig, Tolk, Gulating lagmannsrett, Kjennelse 22. mars 2023, LG-2023-13498, Full timesats, Tolk honorering, Høyesteretts ankeutvalg, Kjennelse 23. januar 2015, HR-2015-155-U, Stykkprisforskriften, Hovedforhandlingen utsatt, Særskilt godtgjørelse, Nødvendige forberedelser, Salærforskriften § 11, Virkedager før møtet

I rettspraksis oppstår det fra tid til annen situasjoner der et rettsmøte eller fylkesnemndsmøte avlyses eller utsettes. I slike tilfeller er det viktig å forstå hvordan salærforskriften § 11 fungerer. Denne artikkelen tar sikte på å utdype denne bestemmelsen.

Salærforskriften § 11 regulerer godtgjørelse ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte eller fylkesnemndsmøte. Etter bestemmelsen ytes salær med tre ganger den offentlige salærsats pr. dag for de to første dagene av møtets beregnede varighet. Det understrekes at denne bestemmelsen bare gjelder ved utsettelser, avlysninger eller bortfall som skjer tre virkedager eller færre før møtets første dag.

Ved utsettelse eller avlysning av møter med beregnet varighet utover to dager, kan den salærberettigede etter særskilt søknad tilstås godtgjørelse med to ganger den offentlige salærsats pr. dag fra og med dag tre. Dette forutsetter at den salærberettigede har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk, og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre i stedet for det som er bortfalt.

Det er et viktig poeng at advokater og sakkyndige etter en konkret vurdering kan tilstås særskilt godtgjøring for nødvendige forberedelser til det utsatte eller avlyste møtet.

Gulating lagmannsrett har nylig tatt stilling til tolkning av § 11 første ledd i kjennelse 22. mars 2023 – LG-2023-13498. Saken dreide seg om hvordan en tolk skulle honoreres ved bortfall av rettsmøte. Tingretten hadde bestemt at tolken ikke kunne kreve full timesats ved honorering etter § 11 første ledd, men lagmannsretten kom til motsatt konklusjon.

Lagmannsretten understreket at alle salærberettigede skal motta tre ganger “den offentlige salærsats” pr. dag, som en klart definert timesats, uavhengig av om vedkommende skulle ha arbeidet én time eller en hel arbeidsdag. Det er altså ikke grunnlag for en innskrenkende tolkning av § 11, under henvisning til den tilsiktede forskjellsbehandlingen av salærberettigede ved honorering av arbeidstid.

Endelig vil jeg vise til Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 23. januar 2015 – HR-2015-155-U. Den klargjør når salærforskriften og stykkprisforskriften skal anvendes. Når forsvareren har møtt til hovedforhandlingen, og det har vært forhandlet, skal stykkprisforskriften anvendes, selv om hovedforhandlingen har blitt utsatt etter kort tid. Salærforskriften § 11 gjelder kun der det ikke blir holdt noe rettsmøte.

Etterarbeid og advokaters godtgjørelse

Salærforskriften, Etterarbeid, Advokaters Godtgjørelse, Anke, Stykkprisforskriften, Straffesaker, Forsvarer, Aktor, Prosessfullmektig, Bistandsadvokat, Sakkyndig, Domstol, Ankerett, Seksårssaker, Støtteskriv, Tilsvar, Rettsgebyr, Straffeprosessloven, Faktureres, Nektelse, Ankeerklæring, Ankesiling, Sivil Sak, Fritak, Forsvarerskifte

Det er viktig å være oppmerksom på prosedyren for godtgjøring av nødvendig etterarbeid som utføres av juridiske profesjonelle. I henhold til Salærforskriften § 10, kan forsvarere, aktorer, prosessfullmektige, bistandsadvokater eller sakkyndige motta godtgjørelse for inntil to timer etterarbeid, gitt at arbeidet er faktisk utført. Ved anke over dom blir ytterligere tid for utferdigelse av støtteskriv og tilsvar godtgjort, med et tillegg på inntil fire timer.

En viktig presisering er at det i unntakstilfeller kan gis godtgjøring for etterarbeid utover disse rammene. Imidlertid gjelder ikke disse bestemmelsene i saker hvor salæret er fastsatt etter stykkprissatser i henhold til Stykkprisforskriften.

Fra 2020 ble ubetinget ankerett i seksårssaker opphevet, noe som har ført til økt arbeidsbyrde for forsvarere ved anke. Dette har resultert i en endring av Salærforskriften § 10 første ledd, og Stykkprisforskriften har også gjennomgått endringer for å reflektere dette.

Det kan oppstå spørsmål om hvilken domstol som skal fakturere for etterarbeid. Generelt er det den domstol som har avsagt dommen som er ansvarlig for utnevnelse av forsvarer for etterarbeid, inkludert i tilfeller av eventuelt forsvarerskifte.

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått endringer i Salær- og Stykkprisforskriften relatert til advokaters godtgjørelse for arbeid med anke. Forslaget separerer ankeskriving fra etterarbeidet, slik at det fortsatt kan gis godtgjørelse for inntil to timer etterarbeid, men i tillegg kan det gis godtgjørelse for inntil fire timer ankeskriving ved utferdigelse av ankeerklæring i straffesaker.

Bostedsforbeholdet i salærforskriften

Salærforskriften, bostedsforbehold, advokatutgifter, merutgifter, rettskrets, fri rettsråd, fri sakførsel, rettshjelpsberettigede, reiseutgifter, oppholdsutgifter, fraværsgodtgjøring, spesielle tilfelle, søknad om opphevelse, bistand, rettssikkerhet, skjønnsmargin, klientforhold, språkbeherskelse, Høyesteretts ankeutvalg, salærfastsettende myndighet, offentlige utgifter, rettsprosess, urettferdighet, urimelighet, varetektsfengsling

Salærforskriften er et nøkkelverktøy for å sikre rettferdig og effektiv utøvelse av advokatvirksomhet i Norge. En viktig bestemmelse i denne forskriften er §9, også kjent som “bostedsforbeholdet”. Denne bestemmelsen handler om de betingelser som må oppfylles for at advokater skal kunne motta kompensasjon for reise og oppholdsutgifter, samt fraværsgodtgjøring, når de tar på seg saker utenfor sin geografiske rettskrets.

Bestemmelsen i §9 er todelt. På den ene side kan det offentlige nekte å dekke merutgifter som følge av valg av advokat med kontor utenfor rettskretsen, eller advokat utenfor rimelig nærhet av den rettshjelpsberettigedes bosted eller oppholdssted i fri rettsrådsak eller i fri sakførselsak for forvaltningsorgan. På den andre side er det gitt en mulighet for unntak i “spesielle tilfelle”, der reise- og oppholdsutgifter og/eller fraværsgodtgjøring kan dekkes helt eller delvis av det offentlige.

Det er her viktig å merke seg at den salærfastsettende myndighet har en viss skjønnsmargin når det gjelder å bestemme hvilke tilfeller som kvalifiserer som “spesielle”. En slik vurdering kan blant annet inkludere sakens art, omfang, viktighet for klienten og vanskelighetsgrad. Tidligere klientforhold kan også være av betydning, samt størrelsen av merutgiftene ved en eventuell opphevelse av bostedsforbeholdet.

I denne forbindelse er det avgjørende å være oppmerksom på at Høyesteretts ankeutvalg har lagt vekt på at det kan være av betydning om forsvareren behersker klientens språk. Dette kan ha en side til utgiftene ved saken, idet klientsamtaler kan foretas uten tolk.

Bestemmelsen i §9 fjerde ledd handler om at en søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet som hovedregel skal fremsettes før bistand ytes. Dette innebærer at det offentlige ikke er forpliktet til å behandle søknader om opphevelse av bostedsforbeholdet for bistand som allerede er ytet. Det er imidlertid viktig å merke seg at det kan gjøres unntak fra dette prinsippet, spesielt i tilfeller hvor saken er av en slik karakter at det vil være urettferdig eller urimelig å ikke vurdere søknaden.

I alt, Salærforskriften §9 representerer et balansepunkt mellom behovet for å kontrollere offentlige utgifter og det overordnede målet om å sikre rettferdighet i rettsprosessen. Dette er en kompleks og ofte utfordrende balansegang som krever nøye vurdering og skjønn fra den salærfastsettende myndighet.

Ring oss