Salærkrav – Fri Rettshjelp

Grunnlag for beregning av stykkpris – En detaljert gjennomgang

8. oktober 2023 av christian

Stykkprisforskriften, stykkpris, offentlig salærsats, salærforskriften, forberedende arbeid, rettsmøte, etterarbeid, betaling, rettshjelpssak, straffesak, salærkrav, vurdering, forvaltningsorgan, stykkprissaker, anke, forskriftens § 6, forskriftens § 11, kommentar, forskrift, grunnlag for beregning, juridisk bistand, klienter, flere klienter, fraværsgodtgjøring

Stykkprisforskriften § 2 fastsetter grunnlaget for beregning av stykkpris. Stykkprissatsen beregnes med utgangspunkt i den offentlige salærsats. Dette er grunnsteinen i denne forskriften, og den gir en klar retning for hvordan stykkprisen skal beregnes.

Ifølge forskriften skal stykkprisbetalingen kompensere for alt arbeid som er utført i en sak. Dette inkluderer forberedende arbeid, arbeid i rettsmøte, og etterarbeid. Stykkprisbetalingen skal dekke alle disse fasene av saken, og sikrer dermed en helhetlig betaling for utført arbeid. Salær etter salærforskriften § 11 kommer i tillegg til stykkprisbetalingen, noe som betyr at salærforskriften § 10 ikke kommer til anvendelse i saker som betales med stykkpris.

Forskriften har også en bestemmelse for tilfeller hvor bistanden omfatter flere klienter i samme sak. I disse situasjonene skal saken regnes som én rettshjelpssak eller én straffesak, og betales med én stykkpris. Dette bidrar til en mer effektiv og rettferdig betaling for bistanden som ytes.

Vedrørende kommentarer til forskriften, det er viktig å merke seg at fraværsgodtgjøring ikke omfattes av stykkprisen, men beregnes på vanlig måte etter reglene i salærforskriften § 8.

Etterarbeid er inkorporert i stykkprisen, og det gis ikke særskilt godtgjøring etter salærforskriften § 10 første eller annet ledd i stykkprissaker. Dette gjelder også dersom etterarbeidet består i utarbeidelse av anke.

Hele salærkravet i saker som betales med stykkpris skal vurderes av den retten/det forvaltningsorganet som har saken til behandling. Når det gjelder forholdet til forskriftens § 6 annet ledd og § 11, vises det til kommentaren til § 11 første ledd.

Om salærfastsetting og utbetaling

13. august 2023 av christian

Salærforskriften § 6, Salærfastsetting, Utbetaling av salær, 30 dagers regelen, Klagefrist, Klagebehandling, Godkjent salær, Langvarig sak, Tidkrevende sak, Forskudd på salær, Opptjent salær, Spesifikasjon av arbeid, Tidsrom for arbeid, Forskuddsutbetaling, Godkjenning av arbeidsoppgave, Overskridelse av godkjent beløp, Tilbakebetaling av forskudd, Juridisk prosedyre, Norsk juridisk praksis, Salærprosedyre, Salærkrav, Utbetalingstid for salær, Salærvurdering, Rettssaker, Juridiske kostnader, Rettferdig kompensasjon

I lovens verden er det avgjørende å forstå detaljene og finessene i hver paragraf, og salærforskriften § 6 er intet unntak. Denne delen av loven gir klare retningslinjer om salærfastsetting og utbetaling.

§ 6 fremhever at salærfastsetting og utbetaling skal skje så vidt mulig innen 30 dager. Dette sikrer at den som utfører arbeidet får betalt i en rimelig tidsperiode. Loven erkjenner imidlertid at det kan oppstå situasjoner som gjør det vanskelig å fullføre denne prosessen innenfor den gitte tidsrammen.

Denne paragrafen angir også at godkjent salær skal utbetales, selv om klagefristen ikke er ute eller klagebehandlingen ikke er avsluttet. Denne bestemmelsen sikrer at den salærberettigede ikke blir uforholdsmessig påvirket av eventuelle forsinkelser i klageprosessen.

En annen viktig detalj i § 6 er at i tilfeller hvor en sak er spesielt langvarig og tidkrevende, kan det utbetales et forskudd tilsvarende det salær som hittil er opptjent i saken. Denne bestemmelsen er lagt inn for å sikre at advokater og andre som legger ned et betydelig arbeid i en sak, ikke blir stående uten kompensasjon i løpet av prosessen.

Når det utbetales et forskudd, må det innleveres en spesifikasjon av hvilket arbeid forskuddsutbetalingen gjelder, og i hvilket tidsrom dette arbeid er utført. Dette er for å sikre transparens og nøyaktighet i utbetalingen. Forskuddsbetalingen er imidlertid betinget av endelig godkjenning, og utbetalt beløp kan kreves tilbake dersom arbeidsoppgaven ikke blir godkjent eller beløpet overskrider det som er endelig godtatt.

Så, selv om det kan virke som om § 6 i salærforskriften er ganske rett fram, er det viktig å være oppmerksom på detaljene og nøyaktig hva det innebærer for både den som utfører arbeidet og den som godkjenner og utbetaler salæret.

Nedsettelse av salæret

3. august 2023 av christian

En forståelse av salærforskriften § 7, som omhandler nedsettelse av salæret, er essensiell i juridisk praksis. Denne forskriften innebærer at den salærfastsettende myndighet har plikt til å redusere salæret dersom det er brukt mer tid enn hva som kan anses som rimelig og nødvendig på en sak.

Spesielt i straffesaker og i saker etter lov om fri rettshjelp kap. III, har den som har innlevert arbeidsoppgaven rett til å uttale seg før salæret reduseres. Hvis nødvendig, kan retten også innhente sakens dokumenter for å vurdere omfanget av saksforberedelsen.

Høyesteretts enstemmige kjennelse i avdeling 10.2.2022 – HR-2022-350-A gir viktige veiledninger om forståelsen av § 7. Lagmannsretten la til grunn at advokatens dysleksi, som førte til økt tidsbruk, ikke gir grunn til å gi dekning for denne tiden ved salærfastsettelsen. Høyesterett støttet denne tolkningen og forkastet advokatens anke. Retten la vekt på at salæret skal fastsettes basert på sakens omfang og kompleksitet, ikke på individuelle egenskaper hos advokaten. Dermed ble det slått fast at det ikke er diskriminerende å ikke ta hensyn til advokatens dysleksi ved salærfastsettelsen.

Videre har Høyesteretts ankeutvalg i kjennelse – HR-2019-1899-U – uttalt at det ikke er krav om at retten må begrunne en reduksjon med henvisning til bestemte timeposter ved nedsettelse av salæret etter § 7. Det er imidlertid forutsatt at det fremgår klart hvorfor salæret er satt ned, og at det begrunnes hvorfor retten mener at salæret overstiger det som er rimelig og nødvendig.

I kjennelse 8. februar 2013 – HR-2013-319-U, fastslo Høyesteretts ankeutvalg at lagmannsretten hadde bygget på en uriktig generell forståelse av salærforskriften § 7 første ledd. Dette viser at rettens forståelse og anvendelse av denne forskriften kan variere, og det understreker viktigheten av en dypere forståelse av § 7 for advokater og andre involverte parter.

Forståelse av salærforskriften § 4: Hvem som fastsetter salæret

20. juli 2023 av christian

Salærforskriften, Fastsettelse av Salæret, Offentlig forsvarer, Aktor, Straffesak, Advokat, Fornærmede, Prosessfullmektig, Benefisert sak, Sakkyndig, Sivil sak, Rettshjelp, Forvaltningsorgan, Statsforvalter, Anke, Tingrett, Lagmannsrett, Feilbehandling, Salærkrav, Påtalemyndighet, Politimester, Rettssystem, Rettergangsskritt, Hovedsak, Domstol

Salærforskriften § 4 presenterer reglene rundt hvem som har ansvar for å fastsette salæret i forskjellige rettssituasjoner. Dette blogginnlegget vil gi en inngående forståelse av disse reglene og deres betydning.

Når det kommer til tjenestegjøring som offentlig forsvarer eller aktor i en straffesak, som advokat for fornærmede, som prosessfullmektig i en benefisert sak eller som sakkyndig i en straffesak eller sivil sak, er det den retten som har behandlet saken som har ansvaret for å fastsette salæret.

Det oppstår imidlertid et annet scenario hvis det er holdt rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har hatt hovedsaken. I slike tilfeller vil det være den retten som har hatt det spesifikke rettergangsskrittet arbeidsoppgaven gjelder, som skal fastsette og utbetale salæret for dette.

I saker etter lov om fri rettshjelp, er det forvaltningsorganet som innvilget fri rettshjelp som fastsetter salæret. Der advokaten eller rettshjelperen selv har innvilget rettshjelpen i saker med fritt rettsråd, vil det likevel være statsforvalteren som fastsetter salæret.

I en sak som omhandlet anke over tingrettens avslag på krav om salær i en straffesak, kom lagmannsretten til at kravet opprinnelig var feilbehandlet. Dette illustrerer hvordan feiloppfatninger om salærfastsetting kan oppstå og at forståelsen av reglene er avgjørende.

For sakkyndige som gjør tjeneste for påtalemyndigheten, vil det være politimesteren som fastsetter salæret.