sosial støtte – Fri Rettshjelp

I et samfunn hvor rettferdighet og rettssikkerhet er grunnleggende verdier, er tilgang til juridisk bistand essensielt. I Norge har vi en ordning med fri rettshjelp, som skal sikre at personer med begrensede økonomiske ressurser får tilgang til juridisk bistand. Nylig har det blitt foreslått endringer i rettshjelploven for å modernisere og forbedre denne ordningen. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på Rettshjelputvalgets forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving.

Hva er Økonomisk Behovsprøving?

Økonomisk behovsprøving er en prosess hvor en persons økonomiske situasjon vurderes for å avgjøre om de kvalifiserer for fri rettshjelp. Dette inkluderer en vurdering av inntekt, formue, forsørgerbyrde og gjeldsbelastning.

En Ny Beregningsmodell

Rettshjelputvalget (Prop. 124 L (2022 –2023) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) foreslår en ny modell for beregning av økonomisk behovsprøving. Modellen tar utgangspunkt i søkerens betalingsevne, hvor bruttoinntekt og nettoformue vurderes samlet. I tillegg tar den hensyn til forsørgerbyrde og gjeldsbelastning. Formelen for beregningsgrunnlaget er som følger:

Beregningsgrunnlag = bruttoinntekt + 0,5 * (nettoformue – bunnfradrag) – 0,5 * folketrygdens grunnbeløp * antall hjemmeboende barn under 18 år – renteutgifter til usikret gjeld dersom negativ nettoformue.

Bruttoinntekt som Utgangspunkt

Utvalget foreslår at bruttoinntekt skal være utgangspunktet for beregningsgrunnlaget. Dette er fordi bruttoinntekt er en lett identifiserbar størrelse, og det er enklere å verifisere inntekten gjennom skattemeldinger. Videre argumenterer utvalget for at bruttoinntekt bør ha dobbelt så stor betydning som formue i beregningen av betalingsevne.

Formue og Bunnfradrag

Utvalget foreslår at positiv nettoformue skal inngå i beregningsgrunnlaget med et bunnfradrag. Dette innebærer at verdien av egen bolig og annen realkapital skal inngå i nettoformuen, og at bolig verdsettes til markedsverdi. Det foreslås et bunnfradrag på nettoformuen som er høyere for boligeiere enn for andre.

Fradrag for Forsørgelse av Barn

Det foreslås et fradrag på en halv ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert hjemmeboende barn under 18 år, begrenset tilinntil fire barn. Dette forslaget tar hensyn til de ekstra utgiftene som er forbundet med å forsørge barn. Selv om foreldre med hjemmeboende barn mottar barnetrygd, dekker ikke dette alle utgiftene. Utvalget understreker viktigheten av å beskytte barn fra negative effekter av foreldrenes behov for juridisk bistand.

Fradrag for Renteutgifter på Usikret Gjeld

For personer med usikret gjeld, foreslår utvalget at det skal gis fradrag for renteutgifter knyttet til gjeld som ikke kan innfris ved salg av formuesobjekter. Dette vil ha stor betydning for personer med høye renteutgifter på usikret gjeld, selv om det generelt vil ha liten innvirkning på sammensetningen av gruppen som kvalifiserer for rettshjelp.

Vurdering av Ektefeller og Samboere med Felles Økonomi

Når det gjelder ektefeller og samboere som lever med felles økonomi, foreslår utvalget at deres økonomi skal vurderes samlet. Dette er fordi det å være to om utgiftene utgjør en betydelig besparelse. Utvalget foreslår at bruttoinntektene og nettoformuen til begge parter legges sammen når grunnlaget skal beregnes, og at de får felles forsørgerfradrag.

Avsluttende tanker

Rettshjelputvalgets forslag til en ny modell for økonomisk behovsprøving representerer en modernisering av rettshjelpsordningen i Norge. Ved å ta hensyn til både inntekt, formue, forsørgerbyrde og gjeldsbelastning, søker forslaget å sikre at de som trenger juridisk bistand mest, har tilgang til det. Dette er et skritt i riktig retning for å styrke rettssikkerheten og rettferdigheten i det norske samfunnet.

Utfordringer og Behov for Endring

Det er flere utfordringer knyttet til dagens rettshjelpsordning. For det første har inntektsgrensene for å motta fri rettshjelp ikke blitt justert siden 2009. Dette har ført til at færre kvalifiserer for rettshjelp, og ordningens funksjon som sosial støtte er svekket. For det andre er inntektsgrensene ikke graderte, noe som kan skape skjevheter i styrkeforholdet mellom to parter som økonomisk sett er like, men som befinner seg på hver sin side av inntektsgrensen. Videre er det en økning i rettsliggjøring og økonomiske forskjeller i samfunnet, noe som understreker behovet for å kartlegge rettshjelpsbehovet i befolkningen.

Tidlig Inngripen: En Nødvendighet

En annen utfordring er at andelen av rettshjelpskostnader som går til tiltak på tidlige stadier er mindre enn tidligere. Det er viktig at rettshjelpsordningen legger til rette for at saker kan løses på et tidlig stadium. Dette kan ofte føre til raskere prosesser, mer fordelaktige løsninger, og være mindre ressurs- og kostnadskrevende enn full hovedforhandling.

Rettshjelputvalgets Mandat: Veien Videre

Rettshjelputvalget har fått i oppdrag å utrede hvordan rettshjelpsordningen bør organiseres for å være best mulig rustet til å oppnå rettssikkerhet for den enkelte. Dette inkluderer å vurdere hvordan midlene som er tilgjengelige for rettshjelp kan benyttes på en mest mulig effektiv måte. Utvalget skal også se på ansvarsfordelingen mellom aktørene med budsjettansvar for rettshjelp og sektoren som belaster ordningen, for å sikre en effektiv bruk av midler og kontroll med kostnadsutvikling.

Fokus på Rettferdighet og Effektivitet

Det er essensielt at rettshjelpsordningen er rettferdig, målrettet og effektiv. Dette innebærer at ordningen må tilpasses samfunnsutviklingen og borgernes behov. Det er også viktig å anerkjenne at rettshjelpsordningen har en dualistisk natur; den fungerer både som en rettssikkerhetsmekanisme og som en sosial støtteordning. Balansen mellom disse to aspektene må opprettholdes for å sikre at ordningen er rettferdig og tilgjengelig for de som trenger det mest.

Rettshjelp i Norge: En Ny Modell for Økonomisk Behovsprøving