Stykkprisforskriften er en integrert del av det juridiske landskapet i Norge, som styrer betaling for juridisk bistand. I denne konteksten er Stykkprisforskriften § 1 en sentral bestemmelse som klargjør forskriftens anvendelsesområde.
Forskriften gjelder for betaling av bistand fra advokater og andre juridiske eksperter under rettshjelpsloven i saker som er angitt i forskriftens kapittel II. Dette betyr at dersom saken faller inn under kategorier angitt i dette kapittelet, er det denne forskriften som bestemmer hvordan betalingen for juridisk bistand skal foregå.
Videre gjelder forskriften også betaling for bistand fra advokater som mottar offentlig salær i henhold til straffeprosessloven i saker som faller inn under forskriftens kapittel III. Det vil si at denne forskriften også regulerer betaling for advokater som arbeider med saker som er relevante for dette kapittelet.
Første ledd i forskriften gir også en utvidet tolkning. Forskriften omfatter bistand fra rettshjelpere med juridisk embetseksamen, men uten advokatbevilling, jf. domstolloven § 218 annet ledd nr. 1, forutsatt at vedkommende yter rettshjelp i medhold av rettshjelpsloven. Dette innebærer at personer med juridisk utdannelse, men uten formell advokatstatus, også kan yte bistand under denne forskriften. Dette er ytterligere regulert i rettshjelpslovens § 2 tredje ledd, jf. forskrift av 9. oktober 1997 nr. 1087 om adgangen til å yte fritt rettsråd for juridiske kandidater som utøver rettshjelpsvirksomhet.
Å forstå anvendelsesområdet for Stykkprisforskriften § 1 er avgjørende for å kunne navigere effektivt i det juridiske landskapet, spesielt for de som søker juridisk bistand og de som yter den.
