Den nyeste versjonen av stykkprisforskriften representerer betydelige endringer både innholdsmessig og redaksjonelt, og skiller seg dermed markant fra sin forgjenger. Forskriften er systematisk oppdelt i kapitler, og alle bestemmelser av generell betydning er nå plassert i kapittel 1. Det er viktig å merke seg at regler fastsatt i salærforskriften av 3. desember 1997 ikke er reprodusert i stykkprisforskriften.
Stykkprisforskriften introduserer stykkpris i flere saker innenfor fritt rettsråd og i noen saker innenfor fri sakførsel. Dessuten omfatter den omfattende endringer og utvidelser innen strafferettsområdet.
Når det gjelder fritt rettsråd, opprettholdes gjeldende stykkprissatser. Imidlertid innføres det nå stykkpriser i fire nye områder: uberettiget straffeforfølgning, klagesaker til fylkestrygdekontoret og Rikstrygdeverket, klagesaker til Aetat og i saker om mishandling fra nærstående. Vernepliktige som får fritt rettsråd uten behovsprøving vil nå bli likestilt med andre som får bistand på de aktuelle områdene.
I fritt rettsrådssaker som er prioriterte, men uten fastsatt stykkpris, vil det bli innvilget en stykkpris på 7 timer. Dette erstatter den tidligere regelen i rettshjelpsforskriften som tillot advokater å godkjenne inntil 10 timer i prioriterte rettsrådssaker. Den nye stykkprisen på 7 timer antas å være på linje med gjennomsnittsnivået i andre prioriterte rettsrådssaker.
I straffesaker har det blitt gjort vesentlige endringer og utvidelser i forhold til den tidligere stykkprisforskriften. For eksempel har multiplikatoren for forsvarer i hovedforhandling blitt endret, og det er innført stykkpris i tilståelsessaker, fengslingssaker og for bistandsadvokater.
En viktig endring å merke seg er introduksjonen av en ny bestemmelse om forsinkelser/ventetid/pauser i forskriftens § 4. Dette innebærer at kun mindre pauser teller med i beregningen av antall timer i rettsmøte som er grunnlag for stykkprisberegning.
Det må erkjennes at en stykkprisordning vil medføre at advokatene i enkelte saker vil bli kompensert for et høyere timeforbruk enn det som faktisk er medgått, mens i andre saker vil stykkprissatsen ikke fullt ut kompensere for det faktiske timeforbruket.
Forskriften inneholder imidlertid unntaksregler som gir rett til betaling etter medgått tid i tilfeller hvor den fastsatte stykkprisen ikke vil gi tilfredsstillende kompensasjon for det som anses som rimelig og nødvendig arbeid i saken. Disse unntakene er regulert i § 5 femte ledd, § 6 annet ledd og § 11.
Den nye forskriften trådte i kraft 1. januar 2006, og gjelder for oppdrag påbegynt etter dette tidspunkt. Rundskrivet er endret pr. 27. juni 2006 og sist endret pr. 20. november 2009. Disse endringene gjelder for oppdrag som er påbegynt etter 1. januar 2006 og som ikke er avsluttet pr. 10. juli 2006.