Etterarbeid og advokaters godtgjørelse

Salærforskriften, Etterarbeid, Advokaters Godtgjørelse, Anke, Stykkprisforskriften, Straffesaker, Forsvarer, Aktor, Prosessfullmektig, Bistandsadvokat, Sakkyndig, Domstol, Ankerett, Seksårssaker, Støtteskriv, Tilsvar, Rettsgebyr, Straffeprosessloven, Faktureres, Nektelse, Ankeerklæring, Ankesiling, Sivil Sak, Fritak, Forsvarerskifte

Det er viktig å være oppmerksom på prosedyren for godtgjøring av nødvendig etterarbeid som utføres av juridiske profesjonelle. I henhold til Salærforskriften § 10, kan forsvarere, aktorer, prosessfullmektige, bistandsadvokater eller sakkyndige motta godtgjørelse for inntil to timer etterarbeid, gitt at arbeidet er faktisk utført. Ved anke over dom blir ytterligere tid for utferdigelse av støtteskriv og tilsvar godtgjort, med et tillegg på inntil fire timer.

En viktig presisering er at det i unntakstilfeller kan gis godtgjøring for etterarbeid utover disse rammene. Imidlertid gjelder ikke disse bestemmelsene i saker hvor salæret er fastsatt etter stykkprissatser i henhold til Stykkprisforskriften.

Fra 2020 ble ubetinget ankerett i seksårssaker opphevet, noe som har ført til økt arbeidsbyrde for forsvarere ved anke. Dette har resultert i en endring av Salærforskriften § 10 første ledd, og Stykkprisforskriften har også gjennomgått endringer for å reflektere dette.

Det kan oppstå spørsmål om hvilken domstol som skal fakturere for etterarbeid. Generelt er det den domstol som har avsagt dommen som er ansvarlig for utnevnelse av forsvarer for etterarbeid, inkludert i tilfeller av eventuelt forsvarerskifte.

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått endringer i Salær- og Stykkprisforskriften relatert til advokaters godtgjørelse for arbeid med anke. Forslaget separerer ankeskriving fra etterarbeidet, slik at det fortsatt kan gis godtgjørelse for inntil to timer etterarbeid, men i tillegg kan det gis godtgjørelse for inntil fire timer ankeskriving ved utferdigelse av ankeerklæring i straffesaker.

Nedsettelse av salæret

Salærforskriften § 7, Nedsettelse av salæret, Salærfastsettende myndighet, Rimelig tidsbruk, Nødvendig tidsbruk, Straffesaker, Fri rettshjelp, Arbeidsoppgave, Saksforberedelse, Salærbegrunnelse, Høyesteretts kjennelse, HR-2022-350-A, Dysleksi i jus, Indirekte diskriminering, Sakens omfang og kompleksitet, HR-2019-1899-U, Salærnedsettelse begrunnelse, HR-2013-319-U, Feilaktig forståelse av salærforskriften, Jurysak, Advokatfullmektig, Salærkrav, Rettferdig salær, Juridisk praksis, Juridisk tolkning

En forståelse av salærforskriften § 7, som omhandler nedsettelse av salæret, er essensiell i juridisk praksis. Denne forskriften innebærer at den salærfastsettende myndighet har plikt til å redusere salæret dersom det er brukt mer tid enn hva som kan anses som rimelig og nødvendig på en sak.

Spesielt i straffesaker og i saker etter lov om fri rettshjelp kap. III, har den som har innlevert arbeidsoppgaven rett til å uttale seg før salæret reduseres. Hvis nødvendig, kan retten også innhente sakens dokumenter for å vurdere omfanget av saksforberedelsen.

Høyesteretts enstemmige kjennelse i avdeling 10.2.2022 – HR-2022-350-A gir viktige veiledninger om forståelsen av § 7. Lagmannsretten la til grunn at advokatens dysleksi, som førte til økt tidsbruk, ikke gir grunn til å gi dekning for denne tiden ved salærfastsettelsen. Høyesterett støttet denne tolkningen og forkastet advokatens anke. Retten la vekt på at salæret skal fastsettes basert på sakens omfang og kompleksitet, ikke på individuelle egenskaper hos advokaten. Dermed ble det slått fast at det ikke er diskriminerende å ikke ta hensyn til advokatens dysleksi ved salærfastsettelsen.

Videre har Høyesteretts ankeutvalg i kjennelse – HR-2019-1899-U – uttalt at det ikke er krav om at retten må begrunne en reduksjon med henvisning til bestemte timeposter ved nedsettelse av salæret etter § 7. Det er imidlertid forutsatt at det fremgår klart hvorfor salæret er satt ned, og at det begrunnes hvorfor retten mener at salæret overstiger det som er rimelig og nødvendig.

I kjennelse 8. februar 2013 – HR-2013-319-U, fastslo Høyesteretts ankeutvalg at lagmannsretten hadde bygget på en uriktig generell forståelse av salærforskriften § 7 første ledd. Dette viser at rettens forståelse og anvendelse av denne forskriften kan variere, og det understreker viktigheten av en dypere forståelse av § 7 for advokater og andre involverte parter.

Skifte av advokat ifølge Stykkprisforskriften § 3

Stykkprisforskriften, Skifte av advokat, Fritt rettsrådsoppdrag, Salærforskriften, Full stykkpris, Fri sakførselssaker, Straffesaker, Fengslingssaker, Salærberegning, Salærfastsettende myndighet, Salæravkortning, Rettsrådssaker, Fritt rettsråd, Fylkesmannen, Forsvarer, Advokatbytte, Bistand, Arbeid i saken, Klient, Asylsaker, Merkostnader, Advokats ansvar, Søknad om fritt rettsråd, Avkortning i salær, Stykkpris

Prosessen med skifte av advokat innebærer en kompleks salærberegning som krever forståelse av Stykkprisforskriften § 3. Når en advokat først påtar seg et fritt rettsrådsoppdrag, fastsettes salæret etter forskriftens regler. Det er imidlertid en forutsetning at advokaten har engasjert seg i saken til en slik grad at full stykkpris fremstår som rimelig. Salæret til advokaten som overtar saken blir deretter betalt i henhold til reglene om skifte av advokat i Salærforskriften.

I tilfeller av advokatskifte i fri sakførselssaker og straffesaker, bestemmes salæret ifølge reglene i Salærforskriften § 12. Ved skifte av forsvarer i fengslingssaker skal imidlertid salæret til både den forsvarer som først påtar seg oppdraget og den forsvarer som overtar saken, fastsettes etter reglene i Stykkprisforskriften.

Ved skifte av advokat i rettsrådssaker skal den advokat som først arbeider med oppdraget, kompenseres med stykkpris, under forutsetning av at det er utført tilstrekkelig arbeid i saken til å rettferdiggjøre full stykkpris. Salærmyndigheten må vurdere om det er rimelig å betale full stykkpris, eller om det bør gis en lavere sats ifølge § 5 første ledd.

Det er viktig å merke seg at det er advokatens ansvar å undersøke om det tidligere har vært en annen advokat i saken. Dersom det har vært det, og klienten ønsker fri rettshjelp også i forbindelse med bistand fra den advokat som overtar saken, skal det fremmes en søknad om fritt rettsråd til fylkesmannen.

I fri sakførselssaker og straffesaker skal både den advokat som først påtok seg oppdraget og den advokat som overtar oppdraget betales etter reglene i Salærforskriften. I fengslingssaker skal begge forsvarere betales med stykkpris, og det foretas ingen avkortning i forsvarernes salær.

Ring oss