stykkpris

Salærvederlag og beregning

av
rettshjelp, juridisk bistand, rettsråd, sakførsel, advokat, rettshjelpsloven, fritt rettsråd, fri sakførsel, stykkpris, rettshjelpssats, egenandel, juridisk veiledning, rettstvist, rettssystemet, kostnader, salærvederlag, Norge, klient, forståelse, rettigheter, økonomiske implikasjoner, beslutninger, erfarne advokater, rettferdighet

Rettshjelploven i Norge gir rett til juridisk bistand i ulike situasjoner, men det er viktig å skille mellom to hovedkategorier: rettsråd (fritt rettsråd) og sakførsel (fri sakførsel).

Fritt rettsråd (Rettsrådgivning)

Når det kommer til rettsråd, er dette ofte knyttet til juridisk rådgivning og veiledning utenfor domstolene. Det inkluderer saker som ikke er for rettslige organer som domstoler, med unntak av forliksrådet. Fritt rettsråd kan omfatte saker som konflikter i forbindelse med arbeidsliv, forbrukerrettigheter, eller andre ikke-rettslige instanser.

I saker som omfattes av fritt rettsråd, får advokater vederlag basert på fastsatte stykkpriser angitt i stykkprisforskriften § 5. Disse prisene er normalt angitt som multipler av den offentlige rettshjelpssatsen og reflekterer advokatens gjennomsnittlige tidsbruk per sak.

Fri sakførsel (Rettshjelp for Retten)

Fri sakførsel omfatter rettshjelp i sivile saker for domstolene og visse domstolslignende organer. Dette kan være i tilfeller som krever juridisk representasjon i retten, for eksempel ved alvorlige tvister, skilsmisser, eller andre rettstvister som må håndteres av en advokat.

Når det gjelder fri sakførsel, skal rettshjelpsmottakeren betale en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men aldri mer enn åtte ganger rettshjelpssatsen. Dette betyr at kostnadene er delt mellom staten og klienten. Personer med bruttoinntekt under 100 000 kroner er unntatt fra å betale egenandel.

Konsekvensene av forskjellen

Forskjellen mellom rettsråd og sakførsel har en direkte innvirkning på advokatens salær og klientens kostnader. Når en klient søker juridisk bistand, er det viktig å avklare hvilken type rettshjelp som er nødvendig, da dette vil påvirke hvordan kostnadene for tjenestene blir beregnet.

Det er derfor viktig å ha en god forståelse av forskjellen mellom disse to typer juridisk bistand, samt de økonomiske implikasjonene knyttet til hver av dem. Dette vil hjelpe klienter med å ta informerte beslutninger når de trenger juridisk hjelp.

Å navigere i rettssystemet kan være komplekst, og valget mellom rettsråd og sakførsel er bare én av flere viktige beslutninger som må tas. Det er alltid lurt å konsultere med en erfaren advokat for å få råd og veiledning som er skreddersydd for din spesifikke situasjon.

Rettshjelpsloven § 11: Prioriterte sakstyper for fritt rettsråd uten behovsprøving – Utlendingssaker

av
Hvem har rett til fritt rettsråd i utlendingssaker?, Hva er unntakene fra retten til fritt rettsråd ved asylsøknader?, Hva er betydningen av § 11 i Rettshjelpsloven?, Hvordan påvirker stykkprisforskriften kompensasjonen for juridisk bistand?, Hvor finner man mer informasjon om fritt rettsråd i utlendingssaker? rettshjelpsloven, fritt rettsråd, utlendingssaker, utlendingsloven, asylsøkere, Utlendingsdirektoratet, behovsprøving, søknadsomgang, selvstendige saker, stykkpris, utvisning, bortvisning, tillatelse, klage, omgjøring, forvaltningsvedtak, UDIs rundskriv, salærforskriften, tolk, oversettelser, rettssystem, rettferdighet, rettssikkerhet, borgere, utlendinger, Norge

Rettshjelpsloven § 11 første ledd fastsetter klart og tydelig de sakstypene hvor fritt rettsråd gis uten behovsprøving. Dette er en betydningsfull bestemmelse som sikrer tilgang til juridisk bistand for de som trenger det mest. I dette innlegget skal vi utforske de ulike sakstypene som omfattes av denne bestemmelsen, med særlig fokus på utlendingssaker.

§ 11 første ledd nr. 1 omhandler utlendingssaker. Den slår fast at utlendinger som har rett til fritt rettsråd etter utlendingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd første punktum og femte ledd første punktum, har krav på bistand uten behovsprøving.

Det første viktige punktet som § 11 nr. 1 adresserer, er retten til fritt rettsråd for utlendinger som søker asyl. Etter utlendingsloven § 42 tredje ledd har asylsøkere rett til fritt rettsråd uten behovsprøving hvis de mottar et negativt vedtak fra Utlendingsdirektoratet. Det er imidlertid viktig å merke seg unntaket når det gjelder klager over oppholds- og arbeidstillatelser, som er regulert i utlendingsloven § 8 annet ledd.

En annen viktig endring som trådte i kraft fra 1. januar 2005, er at asylsøkere i utgangspunktet ikke lenger har rett til fritt rettsråd i søknadsprosessen. Dette trinnet skal ivaretas av UDI (Utlendingsdirektoratet) og NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere). Likevel skal det bemerkes at enslige mindreårige asylsøkere og visse andre grupper fremdeles har rett til fritt rettsråd i søknadsfasen.

Videre fastsetter utlendingsloven § 42 femte ledd første punktum at utlendinger generelt har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker som omhandler bortvisning, utvisning og tilbakekall av tillatelse. Unntak gjelder i spesifikke utvisningssaker, som angitt i bestemmelsens annet punktum. Utlendinger har rett til fritt rettsråd både ved behandlingen av saken i første instans og ved eventuelle klager. Det er viktig å merke seg at slike saker betraktes som selvstendige saker og kompenseres med en egen stykkpris. Dette betyr at utlendingen i asylsaker, hvor det blir fattet separate vedtak om utvisning, har rett til fritt rettsråd både for å klage på asylvedtaket og utvisningsvedtaket.

Det er imidlertid viktig å påpeke at retten til fritt rettsråd uten behovsprøving ikke gjelder ved begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak. For en mer detaljert oversikt over fritt rettsråd i prioriterte utlendingssaker, henvises det til UDIs rundskriv 2004-060 og stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 1 med tilhørende kommentarer.

Stykkpriser i fritt rettsrådssaker – En oversikt over satser og betingelser

av
fritt rettsrådssaker, stykkpris, juridisk bistand, utlendingssaker, asylsaker, familiesaker, vernepliktige, voldsofre, erstatning, foreldreansvar, daglig omsorg, samværsrett, personskade, tap av forsørger, oppsigelse, utkastelse, bolig, arbeidsforhold, voldsoffererstatning, klagesaker, rettshjelp, salærfastsettelse, fylkesmannen, søknad om utvidelse, timeforbruk, rettshjelpsloven


I fritt rettsrådssaker er det ulike satser for juridisk bistand avhengig av sakstypen. La oss se nærmere på noen av disse satsene:

I utlendingssaker er det separate stykkpriser for søknad, klage og personlig fremmøte i Utlendingsnemnda. Arbeidet for utlendingsnemnda inkluderer forberedende arbeid, møtet i nemnda og eventuelt etterarbeid. Imidlertid er utformingen av selve klagen honorert med en egen stykkpris.

Stykkprisen for asylsaker gjelder for hele familien under ett, uavhengig av om det er ett eller flere familiemedlemmer som søker asyl på selvstendig grunnlag. I familiesaker utvides stykkprisen med én time for ektefelle/registrert partner/samboer og ytterligere én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. Samboere defineres som to parter, også av samme kjønn, som har bodd sammen i et fast etablert samboerforhold i minst to år og har intensjon om å fortsette samlivet. Det er også et krav om at ingen av partene er gift. Barn over 18 år betraktes som selvstendige søkere, og bistand til hvert av disse barna honoreres med én stykkpris per barn.

Det er viktig å merke seg at stykkprisforskriften ikke gjelder for begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak eller når en utlending som har søkt asyl, klager på å ha fått innvilget arbeids- eller oppholdstillatelse.

Ved utarbeidelse av salæroppgaven må det redegjøres for det faktiske arbeidet som er utført og tidspunktet for dette. Fra og med desember 2005 vil tildelingsbrevet fra Utlendingsdirektoratet (UDI) angi hvilken bestemmelse i stykkprisforskriften saken skal honoreres etter. I familiesaker skal tildelingsbrevet legges ved for alle familiemedlemmer, og i utvisningssaker skal UDIs varsel om utvisning vedlegges.

For vernepliktige i førstegangstjeneste gjelder det egne stykkpriser i saker som nevnt i rettshjelpsloven. Bistanden betales med den stykkprisen som gjelder for det aktuelle saksområdet.

I saker som gjelder vurdering av forhold av betydning for anmeldelse, er timebruken ofte mer enn dobbelt så høy som stykkprisen. Derfor kan unntaksregelen for skjønnsmessig fastsettelse komme til anvendelse i disse sakene.

Felleseieskifte eller økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfelleskap honoreres med en stykkpris. I saker som omhandler foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett, må det vurderes konkret om bistanden skal regnes som ett eller flere rettsråd. For andre familiesaker som ikke faller inn under spesifikke kategorier, betales det en egen stykkpris.

Erstatningssaker ved personskade eller tap av forsørger belønnes med en stykkpris i henhold til rettshjelpsloven. Det samme gjelder saker om oppsigelse eller utkastelse fra bolig som leietaker bebor.

Stykkprisene kan variere avhengig av sakstypen og omfanget av bistanden. Dersom det faktiske timeforbruket overskrider det dobbelte av det timeforbruket som er grunnlaget for stykkprisen, eller det oppstår behov for ytterligere bistand senere i samme sak, kan det søkes om utvidelse av fritt rettsråd hos fylkesmannen.

Disse opplysningene er avgjørende for at salærfastsettende myndighet, som fylkesmannen, skal kunne vurdere salæroppgaven på en tilfredsstillende måte. Det er også et krav for at salæroppgaven skal kunne honoreres.

Grunnlag for beregning av stykkpris – En detaljert gjennomgang

av
Stykkprisforskriften, stykkpris, offentlig salærsats, salærforskriften, forberedende arbeid, rettsmøte, etterarbeid, betaling, rettshjelpssak, straffesak, salærkrav, vurdering, forvaltningsorgan, stykkprissaker, anke, forskriftens § 6, forskriftens § 11, kommentar, forskrift, grunnlag for beregning, juridisk bistand, klienter, flere klienter, fraværsgodtgjøring

Stykkprisforskriften § 2 fastsetter grunnlaget for beregning av stykkpris. Stykkprissatsen beregnes med utgangspunkt i den offentlige salærsats. Dette er grunnsteinen i denne forskriften, og den gir en klar retning for hvordan stykkprisen skal beregnes.

Ifølge forskriften skal stykkprisbetalingen kompensere for alt arbeid som er utført i en sak. Dette inkluderer forberedende arbeid, arbeid i rettsmøte, og etterarbeid. Stykkprisbetalingen skal dekke alle disse fasene av saken, og sikrer dermed en helhetlig betaling for utført arbeid. Salær etter salærforskriften § 11 kommer i tillegg til stykkprisbetalingen, noe som betyr at salærforskriften § 10 ikke kommer til anvendelse i saker som betales med stykkpris.

Forskriften har også en bestemmelse for tilfeller hvor bistanden omfatter flere klienter i samme sak. I disse situasjonene skal saken regnes som én rettshjelpssak eller én straffesak, og betales med én stykkpris. Dette bidrar til en mer effektiv og rettferdig betaling for bistanden som ytes.

Vedrørende kommentarer til forskriften, det er viktig å merke seg at fraværsgodtgjøring ikke omfattes av stykkprisen, men beregnes på vanlig måte etter reglene i salærforskriften § 8.

Etterarbeid er inkorporert i stykkprisen, og det gis ikke særskilt godtgjøring etter salærforskriften § 10 første eller annet ledd i stykkprissaker. Dette gjelder også dersom etterarbeidet består i utarbeidelse av anke.

Hele salærkravet i saker som betales med stykkpris skal vurderes av den retten/det forvaltningsorganet som har saken til behandling. Når det gjelder forholdet til forskriftens § 6 annet ledd og § 11, vises det til kommentaren til § 11 første ledd.

Klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket – Veiledning og bistand i trygdesaker

av
klagesaker, fylkestrygdekontoret, Rikstrygdeverket, trygdesaker, veiledning, bistand, rettigheter, klageprosess, fri rettshjelp, stykkpris, advokat, rettshjelpsloven, trygdeytelser

Når det oppstår uenighet eller behov for å klage på en avgjørelse fra fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket, er det viktig å være kjent med de rettighetene og mulighetene som finnes. I denne sammenhengen skal vi se nærmere på klagesaker knyttet til trygdeytelser og den nødvendige veiledningen og bistanden som kan være tilgjengelig.

En trygdesak, enten det er søknad om ulike typer trygdeytelser basert på samme sykdom/skade eller søknader om samme trygdeytelse basert på flere sykdommer/skader, regnes som én sak. Dette betyr at selv om det kan være flere elementer involvert, blir saken behandlet som helhet. Dersom saken er spesielt omfattende, kan det være aktuelt å benytte unntaksbestemmelsen som tillater skjønnsmessig fastsettelse av omfanget av bistanden, i henhold til § 5 siste ledd. Rundskriv G-2005-12 om fri rettshjelp pkt. 5.4.2 gir ytterligere veiledning og informasjon.

Når det gjelder klagesaker knyttet til trygdeytelser, kan det være utfordrende å navigere i systemet og forstå hvilke rettigheter og muligheter man har. Derfor er det viktig å ha tilgang til adekvat veiledning og juridisk bistand. Dette gjelder særlig dersom man ønsker å klage på en avgjørelse fra fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket.

Det finnes ulike muligheter for å få nødvendig bistand i klagesaker. En av disse er gjennom ordningen med fri rettshjelp. Dersom saken oppfyller vilkårene i rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 7, kan man søke om fri rettshjelp og få dekket kostnadene knyttet til juridisk bistand. Stykkpris i henhold til § 5 annet ledd vil bli benyttet for å honorere advokatens arbeid.

En erfaren advokat kan veilede deg gjennom klageprosessen, hjelpe deg med å utarbeide en grundig klage og sikre at dine rettigheter blir ivaretatt. Advokaten vil ha kunnskap om gjeldende lover og regler innen trygdesystemet og kan bistå deg i å fremme dine argumenter på en klar og overbevisende måte.

Oppsummeringsvis er klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket en del av trygdesystemet som kan kreve spesifikk veiledning og juridisk bistand. Ved klager på avgjørelser knyttet til trygdeytelser er det viktig å kjenne sine rettigheter og muligheter. En erfaren advokat kan hjelpe deg gjennom klageprosessen og sikre at dine argumenter blir korrekt fremstilt og vurdert.

Ring oss