I vår moderne samfunn er tilgang til rettslig bistand en grunnleggende rettighet som må ivaretas for å sikre rettferdighet og likestilling. Rettshjelpsordningen er en av flere måter befolkningen kan få nødvendig juridisk støtte på. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan rettshjelpsordningen forholder seg til andre tilbud og tjenester innenfor rettslig bistand.
Mangfoldet av rettshjelp og konfliktløsningstilbud
Rettshjelpsordningen utgjør kun en liten del av det omfattende spekteret av tilgjengelige rettshjelpstjenester. Både offentlige og private organisasjoner tilbyr rådgivning og konfliktløsningstjenester som gir befolkningen ulike alternativer når de står overfor juridiske utfordringer. Det er derfor viktig å forstå hvordan rettshjelpsordningen passer inn i dette mangfoldet.
Profesjonell rettslig bistand av advokater
I enkeltsaker er det advokater som vanligvis yter profesjonell rettslig bistand. Advokattjenester tilbys vanligvis til markedspris, noe som kan være kostbart for mange. For å sikre at også de med begrensede økonomiske ressurser får nødvendig juridisk hjelp, finnes det ulike ordninger som gir økonomisk støtte eller dekning av kostnadene for advokathjelp.
Rettshjelpsordningen som en støtteordning
Rettshjelpsordningen er en av disse støtteordningene og er spesifikt rettet mot sivile saker. Det er viktig å merke seg at i straffesaker finnes det egne ordninger for rettslig bistand. I straffesaker er det offentlig finansierte forsvarer- og bistandsadvokatordninger som sørger for gratis rettslig bistand til siktede/tiltalte og fornærmede.
Kompleksiteten i forholdet mellom ulike rettshjelpstjenester
Det kan imidlertid være en vis kompleksitet i forholdet mellom rettshjelpsordningen og andre rettshjelpstjenester. For eksempel dekker både bistandsadvokatordningen og rettshjelpsloven bistand til å søke om voldsoffererstatning. Dette kan føre til forvirring når det gjelder hvilken ordning som skal benyttes i en gitt situasjon.
Rettshjelpslovens subsidiære karakter
Rettshjelploven har en subsidiær karakter, som betyr at den ikke omfatter bistand som allerede dekkes av andre ordninger eller som kan erstattes på annen måte. Dette prinsippet er nedfelt i rettshjelpsloven § 5. Det betyr at dersom en person har rett til bistand etter reglene om forsvarer eller bistandsadvokat i en straffesak, går disse reglene foran rettshjelpsloven.