Tolk – Fri Rettshjelp

Rettshjelpsloven § 11 første ledd fastsetter klart og tydelig de sakstypene hvor fritt rettsråd gis uten behovsprøving. Dette er en betydningsfull bestemmelse som sikrer tilgang til juridisk bistand for de som trenger det mest. I dette innlegget skal vi utforske de ulike sakstypene som omfattes av denne bestemmelsen, med særlig fokus på utlendingssaker.

§ 11 første ledd nr. 1 omhandler utlendingssaker. Den slår fast at utlendinger som har rett til fritt rettsråd etter utlendingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd første punktum og femte ledd første punktum, har krav på bistand uten behovsprøving.

Det første viktige punktet som § 11 nr. 1 adresserer, er retten til fritt rettsråd for utlendinger som søker asyl. Etter utlendingsloven § 42 tredje ledd har asylsøkere rett til fritt rettsråd uten behovsprøving hvis de mottar et negativt vedtak fra Utlendingsdirektoratet. Det er imidlertid viktig å merke seg unntaket når det gjelder klager over oppholds- og arbeidstillatelser, som er regulert i utlendingsloven § 8 annet ledd.

En annen viktig endring som trådte i kraft fra 1. januar 2005, er at asylsøkere i utgangspunktet ikke lenger har rett til fritt rettsråd i søknadsprosessen. Dette trinnet skal ivaretas av UDI (Utlendingsdirektoratet) og NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere). Likevel skal det bemerkes at enslige mindreårige asylsøkere og visse andre grupper fremdeles har rett til fritt rettsråd i søknadsfasen.

Videre fastsetter utlendingsloven § 42 femte ledd første punktum at utlendinger generelt har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker som omhandler bortvisning, utvisning og tilbakekall av tillatelse. Unntak gjelder i spesifikke utvisningssaker, som angitt i bestemmelsens annet punktum. Utlendinger har rett til fritt rettsråd både ved behandlingen av saken i første instans og ved eventuelle klager. Det er viktig å merke seg at slike saker betraktes som selvstendige saker og kompenseres med en egen stykkpris. Dette betyr at utlendingen i asylsaker, hvor det blir fattet separate vedtak om utvisning, har rett til fritt rettsråd både for å klage på asylvedtaket og utvisningsvedtaket.

Det er imidlertid viktig å påpeke at retten til fritt rettsråd uten behovsprøving ikke gjelder ved begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak. For en mer detaljert oversikt over fritt rettsråd i prioriterte utlendingssaker, henvises det til UDIs rundskriv 2004-060 og stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 1 med tilhørende kommentarer.

I rettspraksis oppstår det fra tid til annen situasjoner der et rettsmøte eller fylkesnemndsmøte avlyses eller utsettes. I slike tilfeller er det viktig å forstå hvordan salærforskriften § 11 fungerer. Denne artikkelen tar sikte på å utdype denne bestemmelsen.

Salærforskriften § 11 regulerer godtgjørelse ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte eller fylkesnemndsmøte. Etter bestemmelsen ytes salær med tre ganger den offentlige salærsats pr. dag for de to første dagene av møtets beregnede varighet. Det understrekes at denne bestemmelsen bare gjelder ved utsettelser, avlysninger eller bortfall som skjer tre virkedager eller færre før møtets første dag.

Ved utsettelse eller avlysning av møter med beregnet varighet utover to dager, kan den salærberettigede etter særskilt søknad tilstås godtgjørelse med to ganger den offentlige salærsats pr. dag fra og med dag tre. Dette forutsetter at den salærberettigede har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk, og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre i stedet for det som er bortfalt.

Det er et viktig poeng at advokater og sakkyndige etter en konkret vurdering kan tilstås særskilt godtgjøring for nødvendige forberedelser til det utsatte eller avlyste møtet.

Gulating lagmannsrett har nylig tatt stilling til tolkning av § 11 første ledd i kjennelse 22. mars 2023 – LG-2023-13498. Saken dreide seg om hvordan en tolk skulle honoreres ved bortfall av rettsmøte. Tingretten hadde bestemt at tolken ikke kunne kreve full timesats ved honorering etter § 11 første ledd, men lagmannsretten kom til motsatt konklusjon.

Lagmannsretten understreket at alle salærberettigede skal motta tre ganger «den offentlige salærsats» pr. dag, som en klart definert timesats, uavhengig av om vedkommende skulle ha arbeidet én time eller en hel arbeidsdag. Det er altså ikke grunnlag for en innskrenkende tolkning av § 11, under henvisning til den tilsiktede forskjellsbehandlingen av salærberettigede ved honorering av arbeidstid.

Endelig vil jeg vise til Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 23. januar 2015 – HR-2015-155-U. Den klargjør når salærforskriften og stykkprisforskriften skal anvendes. Når forsvareren har møtt til hovedforhandlingen, og det har vært forhandlet, skal stykkprisforskriften anvendes, selv om hovedforhandlingen har blitt utsatt etter kort tid. Salærforskriften § 11 gjelder kun der det ikke blir holdt noe rettsmøte.

Rettshjelpsloven § 11: Prioriterte sakstyper for fritt rettsråd uten behovsprøving – Utlendingssaker

Utsettelse eller bortfall av rettsmøte