I rettshjelpsloven fastsettes regler og retningslinjer for tildeling av rettshjelp i Norge. Hovedprinsippet er at rettshjelp skal tildeles i prioriterte sakstyper, men det finnes unntak. Dette innlegget vil utforske de unntaksbestemmelsene som gjør det mulig å få rettshjelp utenfor de prioriterte saksområdene.
Unntaksreglene for rettshjelp
Selv om rettshjelpsloven primært fokuserer på de prioriterte sakstypene, åpner den for unntak når visse kriterier er oppfylt. Et av hovedkriteriene for å innvilge rettshjelp utenfor de prioriterte områdene er at søkeren må oppfylle de økonomiske vilkårene som gjelder for behovsprøvd rettshjelp. Dette innebærer at søkerens inntekt og formue må ligge innenfor fastsatte grenser.
Sterk tilknytning til saken
I tillegg til de økonomiske vilkårene må saken også objektivt sett berøre søkeren i særlig sterk grad. Dette betyr at saken må ha en betydelig innvirkning på søkerens liv, interesser eller velferd. Det er ikke tilstrekkelig at saken er ubehagelig eller krevende; den må ha en unik påvirkning på søkeren.
Likhet med prioriterte sakstyper
Vurderingen av om rettshjelp skal innvilges etter unntaksbestemmelsene tar også hensyn til om saken har likhetstrekk med de sakstypene som prioriteres i loven. Dette innebærer at selv om saken faller utenfor de definerte prioriterte områdene, kan den likevel kvalifisere for rettshjelp hvis den har relevante likhetstrekk med prioriterte saker.