Rettshjelpsloven § 11: Prioriterte sakstyper for fritt rettsråd uten behovsprøving – Utlendingssaker

Hvem har rett til fritt rettsråd i utlendingssaker?, Hva er unntakene fra retten til fritt rettsråd ved asylsøknader?, Hva er betydningen av § 11 i Rettshjelpsloven?, Hvordan påvirker stykkprisforskriften kompensasjonen for juridisk bistand?, Hvor finner man mer informasjon om fritt rettsråd i utlendingssaker? rettshjelpsloven, fritt rettsråd, utlendingssaker, utlendingsloven, asylsøkere, Utlendingsdirektoratet, behovsprøving, søknadsomgang, selvstendige saker, stykkpris, utvisning, bortvisning, tillatelse, klage, omgjøring, forvaltningsvedtak, UDIs rundskriv, salærforskriften, tolk, oversettelser, rettssystem, rettferdighet, rettssikkerhet, borgere, utlendinger, Norge

Rettshjelpsloven § 11 første ledd fastsetter klart og tydelig de sakstypene hvor fritt rettsråd gis uten behovsprøving. Dette er en betydningsfull bestemmelse som sikrer tilgang til juridisk bistand for de som trenger det mest. I dette innlegget skal vi utforske de ulike sakstypene som omfattes av denne bestemmelsen, med særlig fokus på utlendingssaker.

§ 11 første ledd nr. 1 omhandler utlendingssaker. Den slår fast at utlendinger som har rett til fritt rettsråd etter utlendingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd første punktum og femte ledd første punktum, har krav på bistand uten behovsprøving.

Det første viktige punktet som § 11 nr. 1 adresserer, er retten til fritt rettsråd for utlendinger som søker asyl. Etter utlendingsloven § 42 tredje ledd har asylsøkere rett til fritt rettsråd uten behovsprøving hvis de mottar et negativt vedtak fra Utlendingsdirektoratet. Det er imidlertid viktig å merke seg unntaket når det gjelder klager over oppholds- og arbeidstillatelser, som er regulert i utlendingsloven § 8 annet ledd.

En annen viktig endring som trådte i kraft fra 1. januar 2005, er at asylsøkere i utgangspunktet ikke lenger har rett til fritt rettsråd i søknadsprosessen. Dette trinnet skal ivaretas av UDI (Utlendingsdirektoratet) og NOAS (Norsk Organisasjon for Asylsøkere). Likevel skal det bemerkes at enslige mindreårige asylsøkere og visse andre grupper fremdeles har rett til fritt rettsråd i søknadsfasen.

Videre fastsetter utlendingsloven § 42 femte ledd første punktum at utlendinger generelt har rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker som omhandler bortvisning, utvisning og tilbakekall av tillatelse. Unntak gjelder i spesifikke utvisningssaker, som angitt i bestemmelsens annet punktum. Utlendinger har rett til fritt rettsråd både ved behandlingen av saken i første instans og ved eventuelle klager. Det er viktig å merke seg at slike saker betraktes som selvstendige saker og kompenseres med en egen stykkpris. Dette betyr at utlendingen i asylsaker, hvor det blir fattet separate vedtak om utvisning, har rett til fritt rettsråd både for å klage på asylvedtaket og utvisningsvedtaket.

Det er imidlertid viktig å påpeke at retten til fritt rettsråd uten behovsprøving ikke gjelder ved begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak. For en mer detaljert oversikt over fritt rettsråd i prioriterte utlendingssaker, henvises det til UDIs rundskriv 2004-060 og stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 1 med tilhørende kommentarer.

Stykkpriser i fritt rettsrådssaker – En oversikt over satser og betingelser

fritt rettsrådssaker, stykkpris, juridisk bistand, utlendingssaker, asylsaker, familiesaker, vernepliktige, voldsofre, erstatning, foreldreansvar, daglig omsorg, samværsrett, personskade, tap av forsørger, oppsigelse, utkastelse, bolig, arbeidsforhold, voldsoffererstatning, klagesaker, rettshjelp, salærfastsettelse, fylkesmannen, søknad om utvidelse, timeforbruk, rettshjelpsloven


I fritt rettsrådssaker er det ulike satser for juridisk bistand avhengig av sakstypen. La oss se nærmere på noen av disse satsene:

I utlendingssaker er det separate stykkpriser for søknad, klage og personlig fremmøte i Utlendingsnemnda. Arbeidet for utlendingsnemnda inkluderer forberedende arbeid, møtet i nemnda og eventuelt etterarbeid. Imidlertid er utformingen av selve klagen honorert med en egen stykkpris.

Stykkprisen for asylsaker gjelder for hele familien under ett, uavhengig av om det er ett eller flere familiemedlemmer som søker asyl på selvstendig grunnlag. I familiesaker utvides stykkprisen med én time for ektefelle/registrert partner/samboer og ytterligere én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. Samboere defineres som to parter, også av samme kjønn, som har bodd sammen i et fast etablert samboerforhold i minst to år og har intensjon om å fortsette samlivet. Det er også et krav om at ingen av partene er gift. Barn over 18 år betraktes som selvstendige søkere, og bistand til hvert av disse barna honoreres med én stykkpris per barn.

Det er viktig å merke seg at stykkprisforskriften ikke gjelder for begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak eller når en utlending som har søkt asyl, klager på å ha fått innvilget arbeids- eller oppholdstillatelse.

Ved utarbeidelse av salæroppgaven må det redegjøres for det faktiske arbeidet som er utført og tidspunktet for dette. Fra og med desember 2005 vil tildelingsbrevet fra Utlendingsdirektoratet (UDI) angi hvilken bestemmelse i stykkprisforskriften saken skal honoreres etter. I familiesaker skal tildelingsbrevet legges ved for alle familiemedlemmer, og i utvisningssaker skal UDIs varsel om utvisning vedlegges.

For vernepliktige i førstegangstjeneste gjelder det egne stykkpriser i saker som nevnt i rettshjelpsloven. Bistanden betales med den stykkprisen som gjelder for det aktuelle saksområdet.

I saker som gjelder vurdering av forhold av betydning for anmeldelse, er timebruken ofte mer enn dobbelt så høy som stykkprisen. Derfor kan unntaksregelen for skjønnsmessig fastsettelse komme til anvendelse i disse sakene.

Felleseieskifte eller økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfelleskap honoreres med en stykkpris. I saker som omhandler foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett, må det vurderes konkret om bistanden skal regnes som ett eller flere rettsråd. For andre familiesaker som ikke faller inn under spesifikke kategorier, betales det en egen stykkpris.

Erstatningssaker ved personskade eller tap av forsørger belønnes med en stykkpris i henhold til rettshjelpsloven. Det samme gjelder saker om oppsigelse eller utkastelse fra bolig som leietaker bebor.

Stykkprisene kan variere avhengig av sakstypen og omfanget av bistanden. Dersom det faktiske timeforbruket overskrider det dobbelte av det timeforbruket som er grunnlaget for stykkprisen, eller det oppstår behov for ytterligere bistand senere i samme sak, kan det søkes om utvidelse av fritt rettsråd hos fylkesmannen.

Disse opplysningene er avgjørende for at salærfastsettende myndighet, som fylkesmannen, skal kunne vurdere salæroppgaven på en tilfredsstillende måte. Det er også et krav for at salæroppgaven skal kunne honoreres.

I hvilke saker kan man få fri rettshjelp?

rettshjelp, fri rettshjelp, fritt rettsråd, utlendingssaker, barnevernssaker, erstatningssaker, Nav-saker, ekteskapssaker, personskade-saker, oppsigelsestvister, voldsoffererstatning, inntekts- og formuegrenser, unntak for rettshjelp, EUs trygdeforordningssaker, juridisk hjelp, trygdesaker, lignende sakstyper, rettshjelpeloven, vurderingskriterier for fri rettshjelp, rettshjelpsordning, advokatbistand, rettshjelpsrettigheter, tilgang til juridisk hjelp, rettssystemets tilgjengelighet, rettferdig rettshjelp, rettshjelp og likhet, juridisk veiledning, rettshjelp i Norge, advokat og rettshjelp.

I en rettslig virkelighet der tilgang til juridisk bistand ofte kan være avgjørende for rettferdighet, er spørsmålet om fri rettshjelp en kritisk faktor som ikke kan overses. En grundig forståelse av hvilke saker som kan kvalifisere for fri rettshjelp i form av fritt rettsråd, er et nøkkelelement i denne sammenhengen.

Det oppstår en uunngåelig problematikk: Hvilke rettsområder har en slik vital betydning for enkeltpersoner at de er berettiget til fritt rettsråd uavhengig av deres økonomiske stilling? Svarene på dette spørsmålet avdekkes i en grundig undersøkelse av lovens konturer og formål.

Noen typer saker trer frem som eksplisitt berettiget til fritt rettsråd, uavhengig av søkerens inntekt og formue. Dette inkluderer utlendingssaker, som klager over avslag på søknader samt saker om utvisning, bortvisning og tilbakekalling av tillatelser. Dessuten inkluderes utvalgte barnevernssaker som ikke blir oversendt til Barneverns- og helsenemnda. Erstatningssaker, spesielt de som omhandler erstatning mot gjerningspersoner og kompensasjon for urettmessig straffeforfølging, faller også inn under denne kategorien. I tillegg omfatter det klager til statsforvalteren i saker om undersøkelse og behandling uten eget samtykke, samt saker som faller under det spesifikke rettshjelptiltaket i forbindelse med NAVs feilaktige praksis med EUs trygdeforordning.

Imidlertid utgjør ikke disse kategoriene hele spekteret av tilfellene som kan berettige fritt rettsråd. Saker som involverer ekteskap, skifte og barn, personskade, uberettiget oppsigelse fra bolig eller arbeid, voldsoffererstatning og klager i trygdesaker, forutsetter at søkeren har inntekt og formue under de fastsatte grensene.

Unntaksvis kan det også tildeles fritt rettsråd i saker av personlig karakter, der det objektivt sett er av betydelig betydning for enkeltpersoner. I vurderingen legges det vekt på om saken deler likhetstrekk med de sakstypene som er nevnt i loven, spesielt om konsekvensene for søkeren er av liknende karakter.

En detaljert oversikt over saker som er berettiget til fritt rettsråd finner man i rettshjelpelovens § 11 og i rettshjelperundskrivet, spesifikt pkt. 6.3 til 6.5. Dette kaster lys over rettshjelpsordningens viktige rolle i å sikre lik tilgang til juridisk bistand og rettferdighet for alle, uavhengig av økonomisk status.

Stykkpriser i utlendingssaker: En nærmere titt på arbeidsfordeling og honorering

utlendingssaker, stykkpriser, asylsaker, familierett, utlendingsnemnda, salæroppgave, stykkprisforskriften, fylkesmannen, rettshjelp, klage, samboerskap, selvstendige søkere, Justisdepartementet, tildelingsbrev, UDIs saksbehandlingssystem, utvisningssaker, salærfastsettelse, faktisk arbeid, beskrivelse, tidsangivelse

I utlendingssaker er det viktig å være klar over de separate stykkprisene som gjelder for ulike typer arbeid knyttet til søknad, klage og personlig fremmøte i utlendingsnemnda. Når det gjelder arbeid for utlendingsnemnda, inkluderer det forberedelser før møtet, selve møtet og eventuelt etterarbeid. Det er imidlertid viktig å merke seg at utformingen av selve klagen har sin egen stykkpris.

Når det gjelder asylsaker, skal stykkprisen dekke hele familien samlet, uavhengig av om ett eller flere familiemedlemmer har egne grunnlag for asylsøknaden. I familiesaker utvides stykkprissatsen imidlertid med én time for ektefelle/registrert partner/samboer og ytterligere én time for hvert barn mellom 14 og 18 år. Det er viktig å merke seg at for å bli ansett som samboere, må to parter (uavhengig av kjønn) over 18 år ha bodd sammen i et fast og etablert samboerforhold i minst to år og ha intensjoner om å fortsette samlivet. I tillegg er det et krav om at ingen av partene er gift, i henhold til utlendingsforskriften. Barn over 18 år anses som selvstendige søkere, og bistand til hvert slikt barn honoreres med en egen stykkpris.

Det er viktig å merke seg at stykkprisforskriften ikke kommer til anvendelse ved begjæring om omgjøring av endelige forvaltningsvedtak eller når en utlending som har søkt asyl, klager over å ha fått innvilget bare arbeids- eller oppholdstillatelse. Dette er angitt i Justisdepartementets rundskriv G-2005-12 om fri rettshjelp pkt. 5.3.

Når det gjelder salæroppgaven, må den inneholde en beskrivelse av det faktiske utførte arbeidet og tidspunktet for dette. I forbindelse med funksjonelle endringer i UDIs saksbehandlingssystem fra desember 2005, vil tildelingsbrevet tydelig indikere hvilken bestemmelse i stykkprisforskriften som skal brukes for å honorere saken. Det vil være tilstrekkelig å legge ved en kopi av tildelingsbrevet fra UDI, sammen med eventuelle beslutninger om utsatt iverksettelse. I familiesaker skal det vedlegges tildelingsbrev til alle familiemedlemmer, og i utvisningssaker skal varselet om utvisning fra UDI også legges ved. Disse opplysningene er av avgjørende betydning for at fylkesmannen, som salærfastsettende myndighet, kan vurdere salæroppgaven på en tilfredsstillende måte i henhold til salærforskriften § 5, og er en forutsetning for at salæroppgaven kan bli honorert.

Ring oss