Utsettelse eller bortfall av rettsmøte

Salærforskriften, Utsettelse av rettsmøte, Bortfall av rettsmøte, Fylkesnemndsmøte, Offentlig salærsats, Beregnet varighet, Salærberettigede, Hovedbeskjeftigelse, Advokat, Sakkyndig, Tolk, Gulating lagmannsrett, Kjennelse 22. mars 2023, LG-2023-13498, Full timesats, Tolk honorering, Høyesteretts ankeutvalg, Kjennelse 23. januar 2015, HR-2015-155-U, Stykkprisforskriften, Hovedforhandlingen utsatt, Særskilt godtgjørelse, Nødvendige forberedelser, Salærforskriften § 11, Virkedager før møtet

I rettspraksis oppstår det fra tid til annen situasjoner der et rettsmøte eller fylkesnemndsmøte avlyses eller utsettes. I slike tilfeller er det viktig å forstå hvordan salærforskriften § 11 fungerer. Denne artikkelen tar sikte på å utdype denne bestemmelsen.

Salærforskriften § 11 regulerer godtgjørelse ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte eller fylkesnemndsmøte. Etter bestemmelsen ytes salær med tre ganger den offentlige salærsats pr. dag for de to første dagene av møtets beregnede varighet. Det understrekes at denne bestemmelsen bare gjelder ved utsettelser, avlysninger eller bortfall som skjer tre virkedager eller færre før møtets første dag.

Ved utsettelse eller avlysning av møter med beregnet varighet utover to dager, kan den salærberettigede etter særskilt søknad tilstås godtgjørelse med to ganger den offentlige salærsats pr. dag fra og med dag tre. Dette forutsetter at den salærberettigede har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk, og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre i stedet for det som er bortfalt.

Det er et viktig poeng at advokater og sakkyndige etter en konkret vurdering kan tilstås særskilt godtgjøring for nødvendige forberedelser til det utsatte eller avlyste møtet.

Gulating lagmannsrett har nylig tatt stilling til tolkning av § 11 første ledd i kjennelse 22. mars 2023 – LG-2023-13498. Saken dreide seg om hvordan en tolk skulle honoreres ved bortfall av rettsmøte. Tingretten hadde bestemt at tolken ikke kunne kreve full timesats ved honorering etter § 11 første ledd, men lagmannsretten kom til motsatt konklusjon.

Lagmannsretten understreket at alle salærberettigede skal motta tre ganger «den offentlige salærsats» pr. dag, som en klart definert timesats, uavhengig av om vedkommende skulle ha arbeidet én time eller en hel arbeidsdag. Det er altså ikke grunnlag for en innskrenkende tolkning av § 11, under henvisning til den tilsiktede forskjellsbehandlingen av salærberettigede ved honorering av arbeidstid.

Endelig vil jeg vise til Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse fra 23. januar 2015 – HR-2015-155-U. Den klargjør når salærforskriften og stykkprisforskriften skal anvendes. Når forsvareren har møtt til hovedforhandlingen, og det har vært forhandlet, skal stykkprisforskriften anvendes, selv om hovedforhandlingen har blitt utsatt etter kort tid. Salærforskriften § 11 gjelder kun der det ikke blir holdt noe rettsmøte.

Ring oss